50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.|Anton Olsen| | <onlyinclude>{{thumb|Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.|Anton Olsen/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gudstjenester 6te Søndag efter Paaske (Fredriksstad Tilskuer 1885-05-16, s1).JPG|Annonse fra 16. mai 1885 med søndagens messer uthevet.|''Fredriksstad Tilskuer''}} | {{thumb|Gudstjenester 6te Søndag efter Paaske (Fredriksstad Tilskuer 1885-05-16, s1).JPG|Annonse fra 16. mai 1885 med søndagens messer uthevet.|''Fredriksstad Tilskuer''}} | ||
{{thumb|St. Birgitta kirke Fredrikstad, innvielse 1899 (Fredriksstad Tilskuer 1899-11-11, s2).JPG|Innvielsen av den nybygde kirken i Ridehusgaten annonseres.|''Fredriksstad Tilskuer''|11. november 1899}} | {{thumb|St. Birgitta kirke Fredrikstad, innvielse 1899 (Fredriksstad Tilskuer 1899-11-11, s2).JPG|Innvielsen av den nybygde kirken i Ridehusgaten annonseres.|''Fredriksstad Tilskuer''|11. november 1899}} | ||
{{thumb|Peter Edvard Kjelsberg (1849-1887), faksimile.JPG|Pastor P.E. Kjelsberg var menighetens første sogneprest.|Utlånt av sognepresten i St. Birgitta.}} | {{thumb|Peter Edvard Kjelsberg (1849-1887), faksimile.JPG|Pastor P.E. Kjelsberg var menighetens første sogneprest.|Utlånt av sognepresten i St. Birgitta.}} | ||
'''[[St. Birgitta menighet]]''' er en [[Den katolske kirke i Norge|katolsk]] menighet i [[Oslo katolske bispedømme]] som omfatter | <onlyinclude>'''[[St. Birgitta menighet]]''' er en [[Den katolske kirke i Norge|katolsk]] menighet i [[Oslo katolske bispedømme]] som omfatter [[Østfold|østfoldkommunene]] [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] og [[Hvaler kommune|Hvaler]]. Menigheten som ble grunnlagt i [[1878]] har sitt sete på [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i Fredrikstad og er viet til [[Birgitta av Vadstena]]. </onlyinclude>I 2013 var det 2600 registrerte medlemmer i menigheten,<ref>[http://fredrikstad.katolsk.no/?page_id=65 «Menighetens historie» på St. Birgittas sider på katolsk.no]</ref> og det holdes messer på engelsk, filippinsk, fransk, irakisk, kaldeisk, norsk, polsk og vietnamesisk. | ||
St. Birgittas første hyrde var pastor [[Karl Franciskus Carlén]]. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og [[Petter Edvard Kjelsberg|P.E. Kjelsberg]], en av de første norskfødte katolske prester etter [[reformasjonen]], tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor [[Premanath Jagath Gunapala]] O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest. | <onlyinclude>St. Birgittas første hyrde var pastor [[Karl Franciskus Carlén]]. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og [[Petter Edvard Kjelsberg|P.E. Kjelsberg]], en av de første norskfødte katolske prester etter [[reformasjonen]], tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor [[Premanath Jagath Gunapala]] O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.</onlyinclude> | ||
== På Cicignons tid – og litt før == | == På Cicignons tid – og litt før == | ||
[[ | [[Jacob Hjort]], [[Rasmus Hjort]]s sønn, kan ha fått utdannelse i Luthers teologi før han reiste til Braunsberg i Preussen der jesuitten [[Lauritz Nielssøn]] (også kjent som Kloster-Lasse eller pater Norvegus) var professor. Etter å ha studert katolsk teologi lot han seg prestevie før han returnerte hjem til det reformerte Norge like etter 1600. Vel hjemme ble han luthersk sogneprest til [[Onsøy]]! I det stille forrettet han der messe for de gammeltroende. | ||
På slutten av 1600-tallet fikk Hjort sin etterfølger i en katolsk general. Dette var [[Johan Caspar Cicignon]], og han lot [[Cicignons innskrifter|innskrifter]] hugge i sten flere steder både på [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]], [[Kongsten fort]] og ellers i egnen. Fra våren 1682 var Fredrikstad var en av byene der byens borgere ved lov hadde fått bevilget fri religionsutøvelse. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|garnisonsbyen]] i 1678–1691. Huset de holdt til i gikk med under [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]]. Misjonærene skulle egentlig ha blitt kalt tilbake i september 1688 da [[Christian V.s norske lov]] trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort, men takket være Gyldenløves inngripen forble privilegiene respektert så lenge jesuittpateren Mattheus Mertens og hans etterfølger var i Cicignons tjeneste. Mertens forteller i 1687 at «da vi kom hit, var det såvidt 30 som kom til skrifte i løpet av et år, nå mer enn 80.»<ref>Langslet mfl 1993: 133.</ref> | På slutten av 1600-tallet fikk Hjort sin etterfølger i en katolsk general. Dette var [[Johan Caspar Cicignon]], og han lot [[Cicignons innskrifter|innskrifter]] hugge i sten flere steder både på [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]], [[Kongsten fort]] og ellers i egnen. Fra våren 1682 var Fredrikstad var en av byene der byens borgere ved lov hadde fått bevilget fri religionsutøvelse. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|garnisonsbyen]] i 1678–1691. Huset de holdt til i gikk med under [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]]. Misjonærene skulle egentlig ha blitt kalt tilbake i september 1688 da [[Christian V.s norske lov]] trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort, men takket være Gyldenløves inngripen forble privilegiene respektert så lenge jesuittpateren Mattheus Mertens og hans etterfølger var i Cicignons tjeneste. Mertens forteller i 1687 at «da vi kom hit, var det såvidt 30 som kom til skrifte i løpet av et år, nå mer enn 80.»<ref>Langslet mfl 1993: 133.</ref> | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
I denne tiden ble kirken høytidelig konsekrert av biskop Fallize som ble assistert av mange geistlige 12. mai 1914. Rundt tre måneder senere brøt [[første verdenskrig]] ut i Europa, og to år senere forrettet pater Maesch i en begravelse som nevnes i ''Fredrikstad bys historie''. 31. mai 1916 stod [[Jyllandslaget]], og før 25. juni hadde 25 døde drevet i land og blitt brakt til [[Østre Fredrikstad gravkapell]]. 12 briter og seks tyskere ble da fulgt til [[Fredrikstad krigskirkegård]] av minst ett tusen mennesker. Prost [[Petter Stuwitz Koren (1844–1931)|Koren]], sogneprest i [[Østre Fredrikstad kirke]], holdt liktalen i kapellet mens pastor Maesch forrettet ved gravene til de døde katolikkene. | I denne tiden ble kirken høytidelig konsekrert av biskop Fallize som ble assistert av mange geistlige 12. mai 1914. Rundt tre måneder senere brøt [[første verdenskrig]] ut i Europa, og to år senere forrettet pater Maesch i en begravelse som nevnes i ''Fredrikstad bys historie''. 31. mai 1916 stod [[Jyllandslaget]], og før 25. juni hadde 25 døde drevet i land og blitt brakt til [[Østre Fredrikstad gravkapell]]. 12 briter og seks tyskere ble da fulgt til [[Fredrikstad krigskirkegård]] av minst ett tusen mennesker. Prost [[Petter Stuwitz Koren (1844–1931)|Koren]], sogneprest i [[Østre Fredrikstad kirke]], holdt liktalen i kapellet mens pastor Maesch forrettet ved gravene til de døde katolikkene. | ||
Menigheten hadde ikke mye tilvekst forteller ''Fredrikstad bys historie''. Den hadde før 1945 et medlemstall på rundt 300 og en del av disse var flyktninger. I 1946 fant et av de mer sjeldne sammenstøtene mellom to teologer sted. På den ene siden stod hjelpepresten i [[Glemmen menighet]], [[Odd Adler Frøner]], og på den andre sogneprest [[Alf Høgh]]. Årsaken var | Menigheten hadde ikke mye tilvekst forteller ''Fredrikstad bys historie''. Den hadde før 1945 et medlemstall på rundt 300 og en del av disse var flyktninger. I 1946 fant et av de mer sjeldne sammenstøtene mellom to teologer sted. På den ene siden stod hjelpepresten i [[Glemmen menighet]], [[Odd Adler Frøner]], og på den andre sogneprest [[Alf Høgh]]. Årsaken var at Høgh i et foredrag hadde «påvist den slående likhet mellom Martin Luther og Adolf Hitler både i tankegang og karakter, i opptreden og oppfatning». Dette kunne ikke Frøner la passere, og han kom med et motangrep i ''[[Fredriksstad Blad]]'' som på sin side ikke ønsket en stor debatt om dette.<ref>Dehli, Martin 1993: 472 og 474.</ref> I prestegården var det etter krigen også plass til at [[Fredrikstad Sanitetsforening]] kunne leie lokaler til sin [[barnepark]] som hadde uteplass på sykehustomten. Det ga plass til 30-35 barn fra 9 til 14. | ||
Allerede i 1953 fikk St. Birgitta en anneks-menighet i Moss i [[St. Mikael kapell]] som ble betjent derfra. | Allerede i 1953 fikk St. Birgitta en anneks-menighet i Moss i [[St. Mikael kapell]] som ble betjent derfra. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
== Menigheten vokser inn i en ny kirke == | == Menigheten vokser inn i en ny kirke == | ||
{{thumb|Fredrikstad, St Birgitta kirke IMG 1195.JPG|Menigheten fikk sin nye kirke i 1990, her sett fra J.N. Jacobsens gate.|Siri Johannessen|2017}} | |||
{{thumb|St Birgitta, messetider 2016.JPG|St. Birgittas vanlige messer i 2016 slik de vises på menighetens hjemmesider.}} | {{thumb|St Birgitta, messetider 2016.JPG|St. Birgittas vanlige messer i 2016 slik de vises på menighetens hjemmesider.}} | ||
Den veksten menigheten ikke hadde hatt tidligere tok den igjen fra 1960- til 1990-årene, da strømmet flyktninger og innvandrere til Norge og Fredrikstad. De største gruppene kom fra Chile, Polen, Filippinene og Vietnam, og i 1986 hadde St. Birgitta som den gang omfattet Moss og Sarpsborg i tillegg til Fredrikstad 1135 medlemmer. Etter at Moss fikk sin egen menighet i 1992 dalte medlemstallet til 860, men fremdeles hørte 42% av Østfolds katolikker til St. Birgitta. De mange ulike kulturene resulterte i følge pastor [[Jan Boers]] ikke i et (kommunikasjons-)problem, han sa at «kjærlighetens språk forstår alle».<ref>Dehli, Martin 1960-: 379-380.</ref> | Den veksten menigheten ikke hadde hatt tidligere tok den igjen fra 1960- til 1990-årene, da strømmet flyktninger og innvandrere til Norge og Fredrikstad. De største gruppene kom fra Chile, Polen, Filippinene og Vietnam, og i 1986 hadde St. Birgitta som den gang omfattet Moss og Sarpsborg i tillegg til Fredrikstad 1135 medlemmer. Etter at Moss fikk sin egen menighet i 1992 dalte medlemstallet til 860, men fremdeles hørte 42% av Østfolds katolikker til St. Birgitta. De mange ulike kulturene resulterte i følge pastor [[Jan Boers]] ikke i et (kommunikasjons-)problem, han sa at «kjærlighetens språk forstår alle».<ref>Dehli, Martin 1960-: 379-380.</ref> | ||
| Linje 135: | Linje 136: | ||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | [[Kategori:Sarpsborg kommune]] | ||
[[Kategori:Hvaler kommune]] | [[Kategori:Hvaler kommune]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||