St. Birgitta menighet: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.|Anton Olsen|1924-1930}}
<onlyinclude>{{thumb|Fredrikstad, Cicignon - St. Birgitta kirke og prestegården - no-nb digifoto 20151009 00292 bldsa PK06536.jpg|St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.|Anton Olsen/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}}</onlyinclude>
{{thumb|Gudstjenester 6te Søndag efter Paaske (Fredriksstad Tilskuer 1885-05-16, s1).JPG|Annonse fra 16. mai 1885 med søndagens messer uthevet.|''Fredriksstad Tilskuer''}}
{{thumb|Gudstjenester 6te Søndag efter Paaske (Fredriksstad Tilskuer 1885-05-16, s1).JPG|Annonse fra 16. mai 1885 med søndagens messer uthevet.|''Fredriksstad Tilskuer''}}
{{thumb|St. Birgitta kirke Fredrikstad, innvielse 1899 (Fredriksstad Tilskuer 1899-11-11, s2).JPG|Innvielsen av den nybygde kirken i Ridehusgaten annonseres.|''Fredriksstad Tilskuer''|11. november 1899}}
{{thumb|St. Birgitta kirke Fredrikstad, innvielse 1899 (Fredriksstad Tilskuer 1899-11-11, s2).JPG|Innvielsen av den nybygde kirken i Ridehusgaten annonseres.|''Fredriksstad Tilskuer''|11. november 1899}}
{{thumb|Peter Edvard Kjelsberg (1849-1887), faksimile.JPG|Pastor P.E. Kjelsberg var menighetens første sogneprest.|Utlånt av sognepresten i St. Birgitta.}}
{{thumb|Peter Edvard Kjelsberg (1849-1887), faksimile.JPG|Pastor P.E. Kjelsberg var menighetens første sogneprest.|Utlånt av sognepresten i St. Birgitta.}}
'''[[St. Birgitta menighet]]''' er en [[Den katolske kirke i Norge|katolsk]] menighet i [[Oslo katolske bispedømme]] som omfatter Østfoldkommunene [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] og [[Hvaler kommune|Hvaler]]. Menigheten som ble grunnlagt i [[1878]] har sitt sete på [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i Fredrikstad og er viet til [[Birgitta av Vadstena]]. I 2013 var det 2600 registrerte medlemmer i menigheten,<ref>[http://fredrikstad.katolsk.no/?page_id=65 «Menighetens historie» på St. Birgittas sider på katolsk.no]</ref> og det holdes messer på engelsk, filippinsk, fransk, irakisk, kaldeisk, norsk, polsk og vietnamesisk.  
<onlyinclude>'''[[St. Birgitta menighet]]''' er en [[Den katolske kirke i Norge|katolsk]] menighet i [[Oslo katolske bispedømme]] som omfatter [[Østfold|østfoldkommunene]] [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]], [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] og [[Hvaler kommune|Hvaler]]. Menigheten som ble grunnlagt i [[1878]] har sitt sete på [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] i Fredrikstad og er viet til [[Birgitta av Vadstena]]. </onlyinclude>I 2013 var det 2600 registrerte medlemmer i menigheten,<ref>[http://fredrikstad.katolsk.no/?page_id=65 «Menighetens historie» på St. Birgittas sider på katolsk.no]</ref> og det holdes messer på engelsk, filippinsk, fransk, irakisk, kaldeisk, norsk, polsk og vietnamesisk.  


St. Birgittas første hyrde var pastor [[Karl Franciskus Carlén]]. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og [[Petter Edvard Kjelsberg|P.E. Kjelsberg]], en av de første norskfødte katolske prester etter [[reformasjonen]], tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor [[Premanath Jagath Gunapala]] O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.
<onlyinclude>St. Birgittas første hyrde var pastor [[Karl Franciskus Carlén]]. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og [[Petter Edvard Kjelsberg|P.E. Kjelsberg]], en av de første norskfødte katolske prester etter [[reformasjonen]], tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor [[Premanath Jagath Gunapala]] O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.</onlyinclude>


== På Cicignons tid &ndash; og litt før ==
== På Cicignons tid &ndash; og litt før ==
[[Jakob Hjort]], [[Rasmus Hjort]]s sønn, kan ha fått utdannelse i Luthers teologi før han reiste til Braunsberg i Preussen der jesuitten [[Laurits Nielssøn]] (også kjent som Kloster-Lasse eller pater Norvegus) var professor. Etter å ha studert katolsk teologi lot han seg prestevie før han returnerte hjem til det reformerte Norge like etter 1600. Vel hjemme ble han luthersk sogneprest til [[Onsøy]]! I det stille forrettet han der messe for de gammeltroende.
[[Jacob Hjort]], [[Rasmus Hjort]]s sønn, kan ha fått utdannelse i Luthers teologi før han reiste til Braunsberg i Preussen der jesuitten [[Lauritz Nielssøn]] (også kjent som Kloster-Lasse eller pater Norvegus) var professor. Etter å ha studert katolsk teologi lot han seg prestevie før han returnerte hjem til det reformerte Norge like etter 1600. Vel hjemme ble han luthersk sogneprest til [[Onsøy]]! I det stille forrettet han der messe for de gammeltroende.


På slutten av 1600-tallet fikk Hjort sin etterfølger i en katolsk general. Dette var [[Johan Caspar Cicignon]], og han lot [[Cicignons innskrifter|innskrifter]] hugge i sten flere steder både på [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]], [[Kongsten fort]] og ellers i egnen. Fra våren 1682 var Fredrikstad var en av byene der byens borgere ved lov hadde fått bevilget fri religionsutøvelse. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|garnisonsbyen]] i 1678&ndash;1691. Huset de holdt til i gikk med under [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]]. Misjonærene skulle egentlig ha blitt kalt tilbake i september 1688 da [[Christian V.s norske lov]] trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort, men takket være Gyldenløves inngripen forble privilegiene respektert så lenge jesuittpateren Mattheus Mertens og hans etterfølger var i Cicignons tjeneste. Mertens forteller i 1687 at «da vi kom hit, var det såvidt 30 som kom til skrifte i løpet av et år, nå mer enn 80.»<ref>Langslet mfl 1993: 133.</ref>  
På slutten av 1600-tallet fikk Hjort sin etterfølger i en katolsk general. Dette var [[Johan Caspar Cicignon]], og han lot [[Cicignons innskrifter|innskrifter]] hugge i sten flere steder både på [[Trosvik gård (Fredrikstad)|Trosvik]], [[Kongsten fort]] og ellers i egnen. Fra våren 1682 var Fredrikstad var en av byene der byens borgere ved lov hadde fått bevilget fri religionsutøvelse. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|garnisonsbyen]] i 1678&ndash;1691. Huset de holdt til i gikk med under [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]]. Misjonærene skulle egentlig ha blitt kalt tilbake i september 1688 da [[Christian V.s norske lov]] trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort, men takket være Gyldenløves inngripen forble privilegiene respektert så lenge jesuittpateren Mattheus Mertens og hans etterfølger var i Cicignons tjeneste. Mertens forteller i 1687 at «da vi kom hit, var det såvidt 30 som kom til skrifte i løpet av et år, nå mer enn 80.»<ref>Langslet mfl 1993: 133.</ref>  
Linje 46: Linje 46:
I denne tiden ble kirken høytidelig konsekrert av biskop Fallize som ble assistert av mange geistlige 12. mai 1914. Rundt tre måneder senere brøt [[første verdenskrig]] ut i Europa, og to år senere forrettet pater Maesch i en begravelse som nevnes i ''Fredrikstad bys historie''. 31. mai 1916 stod [[Jyllandslaget]], og før 25. juni hadde 25 døde drevet i land og blitt brakt til [[Østre Fredrikstad gravkapell]]. 12 briter og seks tyskere ble da fulgt til [[Fredrikstad krigskirkegård]] av minst ett tusen mennesker. Prost [[Petter Stuwitz Koren (1844–1931)|Koren]], sogneprest i [[Østre Fredrikstad kirke]], holdt liktalen i kapellet mens pastor Maesch forrettet ved gravene til de døde katolikkene.
I denne tiden ble kirken høytidelig konsekrert av biskop Fallize som ble assistert av mange geistlige 12. mai 1914. Rundt tre måneder senere brøt [[første verdenskrig]] ut i Europa, og to år senere forrettet pater Maesch i en begravelse som nevnes i ''Fredrikstad bys historie''. 31. mai 1916 stod [[Jyllandslaget]], og før 25. juni hadde 25 døde drevet i land og blitt brakt til [[Østre Fredrikstad gravkapell]]. 12 briter og seks tyskere ble da fulgt til [[Fredrikstad krigskirkegård]] av minst ett tusen mennesker. Prost [[Petter Stuwitz Koren (1844–1931)|Koren]], sogneprest i [[Østre Fredrikstad kirke]], holdt liktalen i kapellet mens pastor Maesch forrettet ved gravene til de døde katolikkene.


Menigheten hadde ikke mye tilvekst forteller ''Fredrikstad bys historie''. Den hadde før 1945 et medlemstall på rundt 300 og en del av disse var flyktninger. I 1946 fant et av de mer sjeldne sammenstøtene mellom to teologer sted. På den ene siden stod hjelpepresten i [[Glemmen menighet]], [[Odd Adler Frøner]], og på den andre sogneprest [[Alf Høgh]]. Årsaken var at at Høgh i et foredrag hadde «påvist den slående likhet mellom Martin Luther og Adolf Hitler både i tankegang og karakter, i opptreden og oppfatning». Dette kunne ikke Frøner la passere, og han kom med et motangrep i ''[[Fredriksstad Blad]]'' som på sin side ikke ønsket en stor debatt om dette.<ref>Dehli, Martin 1993: 472 og 474.</ref> I prestegården var det etter krigen også plass til at [[Fredrikstad Sanitetsforening]] kunne leie lokaler til sin barnepark som hadde uteplass på sykehustomten. Det ga plass til 30-35 barn fra 9 til 14.
Menigheten hadde ikke mye tilvekst forteller ''Fredrikstad bys historie''. Den hadde før 1945 et medlemstall på rundt 300 og en del av disse var flyktninger. I 1946 fant et av de mer sjeldne sammenstøtene mellom to teologer sted. På den ene siden stod hjelpepresten i [[Glemmen menighet]], [[Odd Adler Frøner]], og på den andre sogneprest [[Alf Høgh]]. Årsaken var at Høgh i et foredrag hadde «påvist den slående likhet mellom Martin Luther og Adolf Hitler både i tankegang og karakter, i opptreden og oppfatning». Dette kunne ikke Frøner la passere, og han kom med et motangrep i ''[[Fredriksstad Blad]]'' som på sin side ikke ønsket en stor debatt om dette.<ref>Dehli, Martin 1993: 472 og 474.</ref> I prestegården var det etter krigen også plass til at [[Fredrikstad Sanitetsforening]] kunne leie lokaler til sin [[barnepark]] som hadde uteplass på sykehustomten. Det ga plass til 30-35 barn fra 9 til 14.


Allerede i 1953 fikk St. Birgitta en anneks-menighet i Moss i [[St. Mikael kapell]] som ble betjent derfra.
Allerede i 1953 fikk St. Birgitta en anneks-menighet i Moss i [[St. Mikael kapell]] som ble betjent derfra.
Linje 57: Linje 57:


== Menigheten vokser inn i en ny kirke ==
== Menigheten vokser inn i en ny kirke ==
{{thumb|Fredrikstad, St Birgitta kirke IMG 1195.JPG|Menigheten fikk sin nye kirke i 1990, her sett fra J.N. Jacobsens gate.|Siri Johannessen|2017}}
{{thumb|St Birgitta, messetider 2016.JPG|St. Birgittas vanlige messer i 2016 slik de vises på menighetens hjemmesider.}}
{{thumb|St Birgitta, messetider 2016.JPG|St. Birgittas vanlige messer i 2016 slik de vises på menighetens hjemmesider.}}
Den veksten menigheten ikke hadde hatt tidligere tok den igjen fra 1960- til 1990-årene, da strømmet flyktninger og innvandrere til Norge og Fredrikstad. De største gruppene kom fra Chile, Polen, Filippinene og Vietnam, og i 1986 hadde St. Birgitta som den gang omfattet Moss og Sarpsborg i tillegg til Fredrikstad 1135 medlemmer. Etter at Moss fikk sin egen menighet i 1992 dalte medlemstallet til 860, men fremdeles hørte 42% av Østfolds katolikker til St. Birgitta. De mange ulike kulturene resulterte i følge pastor [[Jan Boers]] ikke i et (kommunikasjons-)problem, han sa at «kjærlighetens språk forstår alle».<ref>Dehli, Martin 1960-: 379-380.</ref>
Den veksten menigheten ikke hadde hatt tidligere tok den igjen fra 1960- til 1990-årene, da strømmet flyktninger og innvandrere til Norge og Fredrikstad. De største gruppene kom fra Chile, Polen, Filippinene og Vietnam, og i 1986 hadde St. Birgitta som den gang omfattet Moss og Sarpsborg i tillegg til Fredrikstad 1135 medlemmer. Etter at Moss fikk sin egen menighet i 1992 dalte medlemstallet til 860, men fremdeles hørte 42% av Østfolds katolikker til St. Birgitta. De mange ulike kulturene resulterte i følge pastor [[Jan Boers]] ikke i et (kommunikasjons-)problem, han sa at «kjærlighetens språk forstår alle».<ref>Dehli, Martin 1960-: 379-380.</ref>
Linje 135: Linje 136:
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Hvaler kommune]]
[[Kategori:Hvaler kommune]]
{{F2}}
{{bm}}