St. Birgitta menighet: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (lenker)
Linje 8: Linje 8:


== På Cicignons tid ==
== På Cicignons tid ==
Allerede før 1700 satte en katolsk general spor etter seg i Fredrikstad, byen var en av de få der ikke-lutheranere hadde lov til å oppholde seg i dansketiden. [[Johan Caspar Cicignon]] var generalen, og han lot [[Cicignons innskrifter|innskrifter]] hugge i sten flere steder både på [[Trosvik hovedgård (Fredrikstad)|Trosvik]], [[Kongsten fort]] og ellers i egnen. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|garnisonsbyen]] i 1678–1691. Huset de holdt til i gikk med under [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]]. Misjonærene ble kalt tilbake da [[Christian V.s norske lov]] av 1687 trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort.
Allerede før 1700 satte en katolsk general spor etter seg i Fredrikstad, byen var en av de få der ikke-lutheranere hadde lov til å oppholde seg i dansketiden. [[Johan Caspar Cicignon]] var generalen, og han lot [[Cicignons innskrifter|innskrifter]] hugge i sten flere steder både på [[Trosvik (Fredrikstad)|Trosvik]], [[Kongsten fort]] og ellers i egnen. Cicignon var selv en ivrig katolikk, og hadde i sine tropper flere katolske soldater. Det er også kjent at det var en misjon av jesuittprester i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|garnisonsbyen]] i 1678–1691. Huset de holdt til i gikk med under [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|bybrannen i 1690]]. Misjonærene ble kalt tilbake da [[Christian V.s norske lov]] av 1687 trådte i kraft, og friheten for katolikkene falt bort.


== Fra husmenighet til egen kirke ==
== Fra husmenighet til egen kirke ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer