Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Fra husmenighet til egen kirke: korr
m (lenkefiks) |
m (→Fra husmenighet til egen kirke: korr) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Fra husmenighet til egen kirke == | == Fra husmenighet til egen kirke == | ||
[[Martin Dehli]] forteller i det tredje bindet av ''Fredrikstad bys historie'' at det i 1870-årene var kjent at det ikke var mange byer med flere «sekter» enn Fredrikstad, og en av disse var den katolske kirken. I pinsen 1875 holdt [[Henri Blancke|mr. Blanck]] som var prest ved menigheten i [[Halden|Fredrikshald]] messe i et provisorisk kapell ved torvet på Vestsiden, og rommet hadde i følge ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'' vært overfylt. I 1876 ble åtte personer registrert som medlemmer av den katolske kirke. På denne tiden var det nok en del skepsis mot den katolske kirke, for redaktøren i ''Tilskueren'' avsluttet en omtale av den blant annet at det at katolikkene kom til byen og ville starte en menighet «må vekke alvorlige tanker hos enhver luthersk kristen».<ref>Dehli 1973: 253.</ref> Det kan ikke ha vært helt enkelt å etablere seg i byen den gangen, noe som også [[Frelsesarmeen]] fikk erfare. | [[Martin Dehli]] forteller i det tredje bindet av ''Fredrikstad bys historie'' at det i 1870-årene var kjent at det ikke var mange byer med flere «sekter» enn Fredrikstad, og en av disse var den katolske kirken. I pinsen 1875 holdt [[Henri Blancke|mr. Blanck]] som var prest ved menigheten i [[Halden|Fredrikshald]] messe i et provisorisk kapell ved torvet på Vestsiden, og rommet hadde i følge ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'' vært overfylt. I 1876 ble åtte personer registrert som medlemmer av den katolske kirke. På denne tiden var det nok en del skepsis mot den katolske kirke, for redaktøren i ''Tilskueren'' avsluttet en omtale av den blant annet med at det at katolikkene kom til byen og ville starte en menighet «må vekke alvorlige tanker hos enhver luthersk kristen».<ref>Dehli 1973: 253.</ref> Det kan ikke ha vært helt enkelt å etablere seg i byen den gangen, noe som også [[Frelsesarmeen]] fikk erfare. | ||
I 1877 kom [[St. Josephssøstrene]] til Fredrikstad, og de begynte hospitalsvirksomhet i en gård i Storgaten.<ref>Kaurel 1986: 137.</ref>, samme år kom også pastor K.F. Carlén til byen for å berede grunnen for en katolsk menighet. Selv var han en tidligere luthersk prest fra Sverige. Han ble bare ett år. Da Kjelsberg kom året etter hadde menigheten 45 medlemmer, av disse var 22 konvertitter fra statskirken. Den unge menigheten fikk erfare pressens reaksjon da ''Tilskueren'' insinuerte at fattigfolk konverterte for å få barna inn på et katolsk institutt i [[Kristiania]] – gratis. I mangel av en egen kirke feiret menigheten messe først i et lokale ved [[Fredrikstad jernbanestasjon|jernbanestasjonen]] og deretter i prestens bolig, som i følge [[folketellingen 1885]] befant seg i [[Jens Schanche Thiis (1825–1908)|Jens Thiis]]' gård: nummer 118 i [[Storgata (Fredrikstad)|Storgade]] og Tomtegade. Pastor Kjelsberg kom fra grunnleggervirksomhet i Hammerfest, der [[St. Mikael menighet]] hadde kommet i gang. | I 1877 kom [[St. Josephssøstrene]] til Fredrikstad, og de begynte hospitalsvirksomhet i en gård i Storgaten.<ref>Kaurel 1986: 137.</ref>, samme år kom også pastor K.F. Carlén til byen for å berede grunnen for en katolsk menighet. Selv var han en tidligere luthersk prest fra Sverige. Han ble bare ett år. Da Kjelsberg kom året etter hadde menigheten 45 medlemmer, av disse var 22 konvertitter fra statskirken. Den unge menigheten fikk erfare pressens reaksjon da ''Tilskueren'' insinuerte at fattigfolk konverterte for å få barna inn på et katolsk institutt i [[Kristiania]] – gratis. I mangel av en egen kirke feiret menigheten messe først i et lokale ved [[Fredrikstad jernbanestasjon|jernbanestasjonen]] og deretter i prestens bolig, som i følge [[folketellingen 1885]] befant seg i [[Jens Schanche Thiis (1825–1908)|Jens Thiis]]' gård: nummer 118 i [[Storgata (Fredrikstad)|Storgade]] og Tomtegade. Pastor Kjelsberg kom fra grunnleggervirksomhet i Hammerfest, der [[St. Mikael menighet]] hadde kommet i gang. | ||