St. Birgitta menighet: Forskjell mellom sideversjoner

noe mer
(noe mer)
Linje 11: Linje 11:


== Fra husmenighet til egen kirke ==
== Fra husmenighet til egen kirke ==
[[Martin Dehli]] forteller i det tredje bindet av ''Fredrikstad bys historie'' at det i 1870-årene var kjent at det ikke var mange byer med flere «sekter» enn Fredrikstad, og en av disse var den katolske kirken. I pinsen 1875 holdt [[Henri Blancke|mr. Blanck]] som var prest ved menigheten i [[Halden|Fredrikshald]] messe i et provisorisk kapell ved torvet på Vestsiden, og rommet hadde i følge ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'' vært overfylt. I 1876 ble åtte personer registrert som medlemmer av den katolske kirke. På denne tiden var det nok en del skepsis mot den katolske kirke, for redaktøren i ''Tilskueren'' avsluttet en omtale av den blant annet med at det at katolikkene kom til byen og ville starte en menighet «må vekke alvorlige tanker hos enhver luthersk kristen».<ref>Dehli 1973: 253.</ref> Det kan ikke ha vært helt enkelt å etablere seg i byen den gangen, noe som også [[Frelsesarmeen]] fikk erfare.  
[[Martin Dehli]] forteller i det tredje bindet av ''Fredrikstad bys historie'' at det i 1870-årene var kjent at det ikke var mange byer med flere «sekter» enn Fredrikstad, og en av disse var den katolske kirken. I pinsen 1875 holdt [[Henri Blancke|mr. Blanck]] som var prest ved menigheten i [[Halden|Fredrikshald]] messe i et provisorisk kapell ved torvet på Vestsiden, og rommet hadde i følge ''[[Fredriksstad Tilskuer]]'' vært overfylt. I 1876 ble åtte personer registrert som medlemmer av den katolske kirke, og frem til 1882 holdt menigheten til på [[Guldbergsiden]]. Det året flyttet menigheten inn i et enkelt laftebygg i [[Storgata (Fredrikstad)|Storgata]]. På denne tiden var det nok en del skepsis mot den katolske kirke, for redaktøren i ''Tilskueren'' avsluttet en omtale av den blant annet med at det at katolikkene kom til byen og ville starte en menighet «må vekke alvorlige tanker hos enhver luthersk kristen».<ref>Dehli 1973: 253.</ref> Det kan ikke ha vært helt enkelt å etablere seg i byen den gangen, noe som også [[Frelsesarmeen]] fikk erfare.  


I 1887 kom pastor K.F. Karlén til byen for å forberede opprettelsen av en katolsk menighet. Selv var han en tidligere luthersk prest fra Sverige. Karlén var en konvertitt fra Västmanland i Sverige, og han var kjent som en meget dyktig predikant. Pastor Karlén ble bare ett år i plankebyen, men hans tradisjonelle katolske måte å kle seg på, med en liten kappe over skuldrene og en bredbremmet hatt, gjorde ham lett gjenkjennelig. Han vakte nok noe munterhet hos de yngste, men Karléns medfødte verdigheht gjorde at han fikk respekt. Pastoren hadde en sterk forkjærlighet for [[Birgitta av Vadstena]], og det var trolig en medvirkende årsak til at menigheten fikk sitt navn.
I 1887 kom pastor K.F. Karlén til byen for å forberede opprettelsen av en katolsk menighet. Selv var han en tidligere luthersk prest fra Sverige. Karlén var en konvertitt fra Västmanland i Sverige, og han var kjent som en meget dyktig predikant. Pastor Karlén ble bare ett år i plankebyen, men hans tradisjonelle katolske måte å kle seg på, med en liten kappe over skuldrene og en bredbremmet hatt, gjorde ham lett gjenkjennelig. Han vakte nok noe munterhet hos de yngste, men Karléns medfødte verdigheht gjorde at han fikk respekt. Pastoren hadde en sterk forkjærlighet for [[Birgitta av Vadstena]], og det var trolig en medvirkende årsak til at menigheten fikk sitt navn.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer