291 440
redigeringer
m (kat) |
m (korr) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''St. Elisabeth Hospital''' i [[Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1880-årene]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]]. | '''St. Elisabeth Hospital''' i [[Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1880-årene]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]]. | ||
Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[Elisabeth-søstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad. | Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[Elisabeth-søstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad. | ||
Elisabeth-søstrenes historie i Norge begynte i [[Hammerfest]] i [[1880]]. Til Harstad kom de 43 år senere. I [[1923]] ble et forholdsvis stort hus i Bjarne Erlingssøns gate 12 kjøpt inn og bygd om til hospital, som stod ferdig i [[1927]]. Lege var kirurgen [[dr. Johnson]], mens søster Samuela var operasjonssykepleier. Det var de mest vanskeligstilte i byen som først og fremst fikk hjelp av hospitalet, og tuberkulose var på den tiden en sykdommen som krevde nesten alle ressurser på hospitalet. | Elisabeth-søstrenes historie i Norge begynte i [[Hammerfest]] i [[1880]]. Til Harstad kom de 43 år senere. I [[1923]] ble et forholdsvis stort hus i Bjarne Erlingssøns gate 12 kjøpt inn og bygd om til hospital, som stod ferdig i [[1927]]. Lege var kirurgen [[dr. Johnson]], mens søster Samuela var operasjonssykepleier. Det var de mest vanskeligstilte i byen som først og fremst fikk hjelp av hospitalet, og tuberkulose var på den tiden en sykdommen som krevde nesten alle ressurser på hospitalet. | ||
20. mai [[1940]] sprang tre tyske sprengbomber like ved hospitalet og gjorde stor skade både på bygningen, pasientene og de ansatte. | 20. mai [[1940]] sprang tre tyske sprengbomber like ved hospitalet og gjorde stor skade både på bygningen, pasientene og de ansatte. | ||
Under okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble søstrene behandlet med respekt av tyskerne. Men en hytte som søstrene hadde på [[Trondenes]] ([[Trondenes hageby]]) ble konfiskert og brukt av tyskerne fordi den lå på et krigsstrategisk viktig sted. 27. september [[1942]] feiret harstadsøstrene 100 års jubileum for Elisabet-søstrenes kongregasjon (katolsk ordenssamfunn). Da skal to tyske soldater ha vært korgutter og en østerisk feltprest organist. | |||
Under okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble søstrene behandlet med respekt av tyskerne. Men en hytte som søstrene hadde på [[Trondenes]] ([[Trondenes hageby]]) ble konfiskert og brukt av tyskerne fordi den lå på et krigsstrategisk viktig sted. 27. september [[1942]] feiret harstadsøstrene 100 års jubileum for Elisabet-søstrenes kongregasjon (katolsk | |||
Etter krigen måtte hospitalet ha nødvendig vedlikehold, og man fikk da oljefyring i stedet for kull og koks og aggregat for å dekke strømtilførselen under de hyppige strømbrudd man hadde den gangen. | Etter krigen måtte hospitalet ha nødvendig vedlikehold, og man fikk da oljefyring i stedet for kull og koks og aggregat for å dekke strømtilførselen under de hyppige strømbrudd man hadde den gangen. | ||
[[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. Elisabeth-søstrene hadde da vært i byen i over 50 år. | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003 | *Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003 |
redigeringer