Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
lenke Frølich
m (koordinater) |
m (lenke Frølich) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem. | St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem. | ||
Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz | Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]] beskrev dem slik: | ||
{{sitat| | |||
Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat. | {{sitat|Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat. | ||
!}} | !}} | ||