St. Peter kyrkje (Stranda): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|StPederKyrkje3.jpg|Flyfoto med omtrentleg omriss av kyrkjetomta.}}  
<onlyinclude>{{thumb|StPederKyrkje3.jpg|Flyfoto med omtrentleg omriss av kyrkjetomta.}}  
'''[[St. Peter kyrkje (Stranda)|St. Peter kyrkje]]''' var ei kyrkje på garden [[Opsvik (Stranda)|Opsvik]] (tidl. Oksvik) på [[Stranda kommune|Stranda]] i [[Møre og Romsdal]]. Kyrkja blei truleg bygd alt på 1000-talet og nemnd som soknekyrkje på 1400-talet. Kyrkja eller kyrkjestaden var i bruk seinast i 1570-åra. Kyrkja og soknet var nedlagt i [[1589]] då den ikkje er nemnd i kyrkjerevisjonen dette året, men både på 1700 og 1800-talet var det framleis synlege restar etter kyrkja. I 1876 målte [[Peder Fylling]] opp kyrkjetufta til 8x10 meter, og ein steinkross hadde stått vest for kyrkja nokre år tidlegare. Delar av tufta etter kyrkja og deler av fundamentet for kyrkjegardsmuren er framleis synleg som såkalla ''crop-marks'', dvs. variasjonar i vegetasjonen </onlyinclude>
'''[[St. Peter kyrkje (Stranda)|St. Peter kyrkje]]''' var ei kyrkje på garden [[Opsvik (Stranda)|Opsvik]] (tidl. Oksvik) på [[Stranda kommune|Stranda]] i [[Møre og Romsdal]]. Kyrkja blei truleg bygd alt på 1000-talet og nemnd som soknekyrkje på 1400-talet. Kyrkja eller kyrkjestaden var i bruk seinast i 1570-åra. Kyrkja og soknet var nedlagt i [[1589]] då den ikkje er nemnd i kyrkjerevisjonen dette året, men både på 1700 og 1800-talet var det framleis synlege restar etter kyrkja. I 1876 målte [[Peder Fylling]] opp kyrkjetufta til 8x10 meter, og ein steinkross hadde stått vest for kyrkja nokre år tidlegare. Delar av tufta etter kyrkja og deler av fundamentet for kyrkjegardsmuren er framleis synleg som såkalla ''crop-marks'', dvs. variasjonar i vegetasjonen. </onlyinclude>


==Historisk belegg==
==Historisk belegg==
Kyrkja er første gong nemnd i "Af. En gml. ætleg", AM. 22b fol 104, ofte omtalt som Sunnmørsætlegga. Der heiter det at "Arnljot Gaddabein som tok vid kristni och resti kkia i wpswig (eller Wxs-wig) og otte han wpswig all & Upsage, Helle & Hedensgerdi til odel". Den orginale kjelda blei truleg nedskriven i andre halvdel av 1200-talet, og eksisterer no berre som avskrift frå kring 1600. I avskrifta frå kring 1600 er det tilført etter wpswig "nu kalles Oxe wig er inderst paa Stranden ij h.Ebbe gield" (Ugelvik-Larsen og Sulebust 1994, s. 514-518). Denne utsegna har blitt brukt til å datere bygginga av kyrkja til kring år 1000 (Gjerding 1938, s.6), men sidan det er tale om nedskriving av ein munleg tradisjon på slutten av 1200-talet, og i ein uviss kontekst, er det ikkje mogeleg å datere kyrkja så presist. Ei datereing av kyrkje til 1000-talet er likevel rimeleg.
Kyrkja er første gong nemnd i "Af. En gml. ætleg", AM. 22b fol 104, ofte omtalt som Sunnmørsætlegga. Der heiter det at "Arnljot Gaddabein som tok vid kristni och resti kkia i wpswig (eller Wxs-wig) og otte han wpswig all & Upsage, Helle & Hedensgerdi til odel". Den originale kjelda blei truleg nedskriven i andre halvdel av 1200-talet, og eksisterer no berre som avskrift frå kring 1600. I avskrifta frå kring 1600 er det tilført etter wpswig "nu kalles Oxe wig er inderst paa Stranden ij h.Ebbe gield" (Ugelvik-Larsen og Sulebust 1994, s. 514-518). Denne utsegna har blitt brukt til å datere bygginga av kyrkja til kring år 1000 (Gjerding 1938, s.6), men sidan det er tale om nedskriving av ein munleg tradisjon på slutten av 1200-talet, og i ein uviss kontekst, er det ikkje mogeleg å datere kyrkja så presist. Ei datereing av kyrkje til 1000-talet er likevel rimeleg.


Kyrkja er nemnd som St. Peter-kyrkje i Aslak Bolts Jordebok frå kring 1430. Jordeboka lister jordegods som tilhøyrde bispestolen i Nidaros og dette jordegodset er ordna etter kyrkjesokn. I St. Peter kyrkjesokn hadde bispesetet partar i gardane Helsem og Opsvik. Sjølve kyrkjestaden er på garden Opsvik, medan Helsem er ein nabogard lenger nord i bygdekrinsen. Kyrkja er også nemnd i Olav Engelbrektssons Jordebok. Kyrkjestaden er nemnd to gonger i 1570-åra. I 1573 var presten i Ørskog prestegjeld saman med lagrettmenn både frå Sunnmøre og Romsdal samla på "Paa Oxe Kiercke gaard oc sougne" (Statsarkivet i Trondheim, 520 Stranda sokneprest, Gamle dokumenter). Høvet var eit venskapleg arveskifte mellom to søskenbarn der ei rekkje gardar og gardpartar blei skift. Det andre dokumentet er frå 1577 og gjeld ein tvist om garden Hauge i Sunnylven. Lagrettemenn saman med presten i Ørskog prestegjeld var samla på "en frit kierkegaard Anno dominio 1577 trinitatissøndag nu næst forleden paa Sancte Peders kierkegaard paa Stranden i Ørskog Prestegjeld" (Lillebø 1972, s.199). Tolv år seinare i kyrkjerevisjonen, Trondhjem reformats 1589, er kyrkja i Opsvik ikkje nemnd. Ørskog prestegjeld var på denne tid stort og omfatta heile indre Sunnmøre, så det er ikkje usannsynleg at kyrkja og soknet har blitt lagt ned i samband med revisjonen av kyrkja og kyrkjeorganisasjonen.  
Kyrkja er nemnd som St. Peter-kyrkje i Aslak Bolts Jordebok frå kring 1430. Jordeboka lister jordegods som tilhøyrde bispestolen i Nidaros og dette jordegodset er ordna etter kyrkjesokn. I St. Peter kyrkjesokn hadde bispesetet partar i gardane Helsem og Opsvik. Sjølve kyrkjestaden er på garden Opsvik, medan Helsem er ein nabogard lenger nord i bygdekrinsen. Kyrkja er også nemnd i Olav Engelbrektssons Jordebok. Kyrkjestaden er nemnd to gonger i 1570-åra. I 1573 var presten i Ørskog prestegjeld saman med lagrettmenn både frå Sunnmøre og Romsdal samla på "Paa Oxe Kiercke gaard oc sougne" (Statsarkivet i Trondheim, 520 Stranda sokneprest, Gamle dokumenter). Høvet var eit venskapleg arveskifte mellom to søskenbarn der ei rekkje gardar og gardpartar blei skift. Det andre dokumentet er frå 1577 og gjeld ein tvist om garden Hauge i Sunnylven. Lagrettemenn saman med presten i Ørskog prestegjeld var samla på "en frit kierkegaard Anno dominio 1577 trinitatissøndag nu næst forleden paa Sancte Peders kierkegaard paa Stranden i Ørskog Prestegjeld" (Lillebø 1972, s.199). Tolv år seinare i kyrkjerevisjonen, Trondhjem reformats 1589, er kyrkja i Opsvik ikkje nemnd. Ørskog prestegjeld var på denne tid stort og omfatta heile indre Sunnmøre, så det er ikkje usannsynleg at kyrkja og soknet har blitt lagt ned i samband med revisjonen av kyrkja og kyrkjeorganisasjonen.  
Linje 34: Linje 34:
*http://en.wikipedia.org/wiki/Cropmark
*http://en.wikipedia.org/wiki/Cropmark


[[Kategori:Kirker]]
 
[[kategori:Stranda_kommune]]
[[kategori:Stranda_kommune]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]