Stabekk (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|214 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00055 bldsa PK22298b.jpg|Flyfoto av Stabekk.|Nasjonalbiblioteket}
{{thumb|214 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00055 bldsa PK22298b.jpg|Flyfoto av Stabekk over området som tidligere var [[Stabekk Skog]].|Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Stabekkhuset Stabekk 2016.jpg|Stabekkhuset i Stabekk sentrum.|Stig Rune Pedersen (2016).}}
{{thumb|Stabekkhuset Stabekk 2016.jpg|Stabekkhuset i Stabekk sentrum.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}


'''[[Stabekk (Bærum)|Stabekk]]''' er et boligstrøk sørøst i [[Bærum]]. Navn etter [[Stabekk (navnegård i Bærum)|Stabekkgårdene]].
'''[[Stabekk (Bærum)|Stabekk]]''' er et boligstrøk sørøst i [[Bærum]]. Navn etter [[Stabekk (gårder i Bærum)|Stabekkgårdene]].


Store Stabekk gård drives fortsatt og danner et grønt skille mellom Stabekk og [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i sørvest, samtidig danner [[Strand (Bærum)|Strand]] grensen mot vest omtrent i dalsøkket der Stabekken rant ved Holtet og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord skiller [[Skallumskogen]] mot [[Bekkestua]]. I nord og nordøst går villabebyggelsen på Stabekk gradvis over i tilsvarende åpen bebyggelse på [[Ringstabekk (strøk)|Ringstabekk]] og [[Jar (Bærum)|Jar]] med et omtrentlig skille mellom Stabekk og Jar vest av [[Jar kirke]] og [[Jarbanen]]. Mot øst regnes [[Malurtåsen]] som en naturlig del av Stabekk og ned mot jernbanelinjen/[[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] som omtrentlig grense mot [[Lysaker]] uten noe markant strøksskille.
Store Stabekk gård drives fortsatt og danner et grønt skille mellom Stabekk og [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i sørvest, samtidig danner [[Strand (Bærum)|Strand]] grensen mot vest omtrent i dalsøkket der Stabekken rant ved Holtet og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord skiller [[Skallumskogen]] mot [[Bekkestua]]. I nord og nordøst går villabebyggelsen på Stabekk gradvis over i tilsvarende åpen bebyggelse på [[Ringstabekk (strøk i østre Bærum)|Ringstabekk]] og [[Jar (Bærum)|Jar]] med et omtrentlig skille mellom Stabekk og Jar vest av [[Jar kirke]] og [[Jarbanen]]. Mot øst regnes [[Malurtåsen]] som en naturlig del av Stabekk og ned mot jernbanelinjen/[[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] som omtrentlig grense mot [[Lysaker]] uten noe markant strøksskille.


Kjøreveien mellom [[Christiania]] og [[Drammen]] («Drammensveien») kom i 1665 og til [[Ringerike]] over [[Krokskogen]] ca. 1800. Forsøk på diligencedrift fra 1810 gjorde Stabekk til et møtested for reisende, med skjenkestuer og [[Stabækhøi hotell]] (1886–1918) på Østre Stabekk. Utbyggingen av boliger tok til fra 1860-årene av, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer.
Kjøreveien mellom [[Christiania]] og [[Drammen]] («Drammensveien») kom i 1665 og til [[Ringerike]] over [[Krokskogen]] ca. 1800. Forsøk på diligencedrift fra 1810 gjorde Stabekk til et møtested for reisende, med skjenkestuer og [[Stabækhøi Hotel]] (1886–1918) på Østre Stabekk. Utbyggingen av boliger tok til fra 1860-årene av, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer. Utbyggingen av boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] er utparsellert fra [[Stabekk Skog]], en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 15, uten egen gårdsdbebyggelse. Kjente virksomheter på denne matrikkelgårdens områder var nevnte Stabækhøi hotel, [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet [[Peterhof]], i dag Flatlandtunet Borettslag i [[Peterhofveien]].


[[Stabekk stasjon]] kom i 1884, landhandleri 1891. Østre Stabekk gård utparsellert fra 1890-årene og fikk etterhvert senterdannelse ved jernbanestasjonen fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården [[Malurtåsen (gård)|Malurtåsen]] ble utparsellert omkring 1912.
[[Stabekk stasjon]] kom i 1884, landhandleri 1891. Østre Stabekk gård utparsellert fra 1890-årene og fikk etterhvert senterdannelse ved jernbanestasjonen fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården [[Malurtåsen (gård i Bærum)|Malurtåsen]] ble utparsellert omkring 1912.


Senterbebyggelsen på Østre Stabekk smeltet sammen med området omkring husmannsplassen Svingen til et «Nedre Stabekk senter» med butikker, postkontor, restaurant, kro, bibliotek 1909, politistasjon 1917, [[Stabæk Sparebank]] 1919, [[Stabekk kino]] og festsal 1922–97, den katolske Mariakirken 1926. Stabekkhuset kom i 1930, i dag er det 20 forskjellige forretninger i Stabekk sentrum, som har fortsatt å vokse fra slutten av 1900-tallet med Stabekktunet bo- og behandlingssenter og leilighetskomplekser videre bortover langsmed jernbanelinjen mot sør.
Senterbebyggelsen på [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]] smeltet sammen med området omkring husmannsplassen Svingen til et «Nedre Stabekk senter» med butikker, postkontor, restaurant, kro, bibliotek 1909, politistasjon 1917, [[Stabæk Sparebank]] 1919, [[Stabekk kino]] og festsal 1922–97, den katolske [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] 1926. Stabekkhuset kom i 1930, i dag er det 20 forskjellige forretninger i Stabekk sentrum, som har fortsatt å vokse fra slutten av 1900-tallet med Stabekktunet bo- og behandlingssenter og leilighetskomplekser videre bortover langsmed jernbanelinjen mot sør.


Den nye Drammensveien fra 1961 ble lagt i trase sør for Stabekk sentrum. Star Tour etablerte seg i 1973. [[Stabekk skole|Stabekk folkeskole]] 1906, [[Stabekk videregående skole]] på Myraplassen 1923. Stabæk Ski- og Fodboldklub 1908 skiftet navn til [[Stabæk Idrætsforening]] 1912 med idrettsplass på Ringstabekkjordet fra midten av 1910-årene. Galleri Skallum 1982. Rutebil (buss) til Kristiania 1921, til [[Lommedalen]] 1924. Flere bussruter mellom Oslo og resten av Bærum passerer nå Stabekk.  
Den nye Drammensveien fra 1961 ble lagt i trase sør for Stabekk sentrum. Star Tour etablerte seg i 1973. [[Stabekk skole|Stabekk folkeskole]] 1906, [[Stabekk videregående skole]] på Myraplassen 1923. Stabæk Ski- og Fodboldklub 1908 skiftet navn til [[Stabæk Idrætsforening]] 1912 med idrettsplass på Ringstabekkjordet fra midten av 1910-årene. Galleri Skallum 1982. Rutebil (buss) til Kristiania 1921, til [[Lommedalen]] 1924. Flere bussruter mellom Oslo og resten av Bærum passerer nå Stabekk.  


[[Vestre Stabekk Vel]] 1898, [[Østre Stabekk Vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker Vel) 1901, [[Malurtåsen Vel]] 1914, [[Krokvollen Vel]].
[[Vestre Stabekk Vel]] 1898, [[Østre Stabekk Vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker Vel) 1901, [[Malurtåsen Vel]] 1914, [[Krokvollen Vel]].
== Galleri ==
<gallery widths="250" heights="250">
Stabækhøi Landhandleri.jpg|[[Stabækhøi Landhandleri]].{{byline|[[Bærum bibliotek]]|1920}}
1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg|[[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] krysser [[Drammenbanen]] rett før [[Stabekk stasjon]].{{byline|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
Parti fra Stabæk - no-nb digifoto 20150818 00044 bldsa PK22247.jpg|Fra brua hvor Gamle Drammensvei krysser Drammenbanen rett før Stabekk stasjon.{{byline|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3376_Stabekk_-_no-nb_digifoto_20150818_00310_bldsa_PK22425.jpg|Forretningsgårder på Stabekk, med [[Stabekk kino|kinobygningen]] i midten.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
1678 Stabekk - no-nb digifoto 20150818 00050 bldsa PK22333.jpg|Motiv fra Stabekk.{{byline|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1922}}
1680 Stabekk - no-nb digifoto 20150818 00048 bldsa PK22326.jpg|Motiv fra Nedre Stabekk, med tidl. [[Stabækhøi Hotel]] i bakgrunnen.{{byline|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1922}}
206 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00052 bldsa PK22295.jpg|Flyfoto over Nedre Stabekk, med stasjonen i forkant.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
</gallery>


[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]

Nåværende revisjon fra 7. okt. 2020 kl. 15:49

Flyfoto av Stabekk over området som tidligere var Stabekk Skog.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Stabekkhuset i Stabekk sentrum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Stabekk er et boligstrøk sørøst i Bærum. Navn etter Stabekkgårdene.

Store Stabekk gård drives fortsatt og danner et grønt skille mellom Stabekk og Høvik i sørvest, samtidig danner Strand grensen mot vest omtrent i dalsøkket der Stabekken rant ved Holtet og ned til Holtekilen. Mot nord skiller Skallumskogen mot Bekkestua. I nord og nordøst går villabebyggelsen på Stabekk gradvis over i tilsvarende åpen bebyggelse på Ringstabekk og Jar med et omtrentlig skille mellom Stabekk og Jar vest av Jar kirke og Jarbanen. Mot øst regnes Malurtåsen som en naturlig del av Stabekk og ned mot jernbanelinjen/Nordraaks vei som omtrentlig grense mot Lysaker uten noe markant strøksskille.

Kjøreveien mellom Christiania og Drammen («Drammensveien») kom i 1665 og til Ringerike over Krokskogen ca. 1800. Forsøk på diligencedrift fra 1810 gjorde Stabekk til et møtested for reisende, med skjenkestuer og Stabækhøi Hotel (1886–1918) på Østre Stabekk. Utbyggingen av boliger tok til fra 1860-årene av, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer. Utbyggingen av boliger og forretningsgårder langs Gamle Ringeriksvei og Gamle Drammensvei er utparsellert fra Stabekk Skog, en matrikkelgård med gårdsnummer 15, uten egen gårdsdbebyggelse. Kjente virksomheter på denne matrikkelgårdens områder var nevnte Stabækhøi hotel, Stabekk pensjonatskole, Stabekk kino, Svingen konditori og barnehjemmet Peterhof, i dag Flatlandtunet Borettslag i Peterhofveien.

Stabekk stasjon kom i 1884, landhandleri 1891. Østre Stabekk gård utparsellert fra 1890-årene og fikk etterhvert senterdannelse ved jernbanestasjonen fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården Malurtåsen ble utparsellert omkring 1912.

Senterbebyggelsen på Østre Stabekk smeltet sammen med området omkring husmannsplassen Svingen til et «Nedre Stabekk senter» med butikker, postkontor, restaurant, kro, bibliotek 1909, politistasjon 1917, Stabæk Sparebank 1919, Stabekk kino og festsal 1922–97, den katolske Mariakirken 1926. Stabekkhuset kom i 1930, i dag er det 20 forskjellige forretninger i Stabekk sentrum, som har fortsatt å vokse fra slutten av 1900-tallet med Stabekktunet bo- og behandlingssenter og leilighetskomplekser videre bortover langsmed jernbanelinjen mot sør.

Den nye Drammensveien fra 1961 ble lagt i trase sør for Stabekk sentrum. Star Tour etablerte seg i 1973. Stabekk folkeskole 1906, Stabekk videregående skole på Myraplassen 1923. Stabæk Ski- og Fodboldklub 1908 skiftet navn til Stabæk Idrætsforening 1912 med idrettsplass på Ringstabekkjordet fra midten av 1910-årene. Galleri Skallum 1982. Rutebil (buss) til Kristiania 1921, til Lommedalen 1924. Flere bussruter mellom Oslo og resten av Bærum passerer nå Stabekk.

Vestre Stabekk Vel 1898, Østre Stabekk Vel (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker Vel) 1901, Malurtåsen Vel 1914, Krokvollen Vel.

Galleri

Koordinater: 59.9083851° N 10.6014446° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Stabekk (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.