Stabekk (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|214 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00055 bldsa PK22298b.jpg|Flyfoto av Stabekk over området som tidligere var [[Stabekk Skog]].|Nasjonalbiblioteket}}

{{thumb|Stabekkhuset Stabekk 2016.jpg|Stabekkhuset i Stabekk sentrum.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}

'''[[Stabekk (Bærum)|Stabekk]]''' er et boligstrøk sørøst i [[Bærum]]. Navn etter [[Stabekk (gårder i Bærum)|Stabekkgårdene]].

Store Stabekk gård drives fortsatt og danner et grønt skille mellom Stabekk og [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i sørvest, samtidig danner [[Strand (Bærum)|Strand]] grensen mot vest omtrent i dalsøkket der Stabekken rant ved Holtet og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord skiller [[Skallumskogen]] mot [[Bekkestua]]. I nord og nordøst går villabebyggelsen på Stabekk gradvis over i tilsvarende åpen bebyggelse på [[Ringstabekk (strøk i østre Bærum)|Ringstabekk]] og [[Jar (Bærum)|Jar]] med et omtrentlig skille mellom Stabekk og Jar vest av [[Jar kirke]] og [[Jarbanen]]. Mot øst regnes [[Malurtåsen]] som en naturlig del av Stabekk og ned mot jernbanelinjen/[[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] som omtrentlig grense mot [[Lysaker]] uten noe markant strøksskille.

Kjøreveien mellom [[Christiania]] og [[Drammen]] («Drammensveien») kom i 1665 og til [[Ringerike]] over [[Krokskogen]] ca. 1800. Forsøk på diligencedrift fra 1810 gjorde Stabekk til et møtested for reisende, med skjenkestuer og [[Stabækhøi Hotel]] (1886–1918) på Østre Stabekk. Utbyggingen av boliger tok til fra 1860-årene av, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer. Utbyggingen av boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] er utparsellert fra [[Stabekk Skog]], en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 15, uten egen gårdsdbebyggelse. Kjente virksomheter på denne matrikkelgårdens områder var nevnte Stabækhøi hotel, [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet [[Peterhof]], i dag Flatlandtunet Borettslag i [[Peterhofveien]].

[[Stabekk stasjon]] kom i 1884, landhandleri 1891. Østre Stabekk gård utparsellert fra 1890-årene og fikk etterhvert senterdannelse ved jernbanestasjonen fra begynnelsen av 1900-tallet. Gården [[Malurtåsen (gård i Bærum)|Malurtåsen]] ble utparsellert omkring 1912.

Senterbebyggelsen på [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]] smeltet sammen med området omkring husmannsplassen Svingen til et «Nedre Stabekk senter» med butikker, postkontor, restaurant, kro, bibliotek 1909, politistasjon 1917, [[Stabæk Sparebank]] 1919, [[Stabekk kino]] og festsal 1922–97, den katolske [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] 1926. Stabekkhuset kom i 1930, i dag er det 20 forskjellige forretninger i Stabekk sentrum, som har fortsatt å vokse fra slutten av 1900-tallet med Stabekktunet bo- og behandlingssenter og leilighetskomplekser videre bortover langsmed jernbanelinjen mot sør.