Skribenter
87 027
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Stabekk (Bærum)|Stabekk]]''' er et boligstrøk sørøst i [[Bærum]]. Navn etter [[Stabekk (gårder i Bærum)|Stabekkgårdene]]. | '''[[Stabekk (Bærum)|Stabekk]]''' er et boligstrøk sørøst i [[Bærum]]. Navn etter [[Stabekk (gårder i Bærum)|Stabekkgårdene]]. | ||
Store Stabekk gård drives fortsatt og danner et grønt skille mellom Stabekk og [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i sørvest, samtidig danner [[Strand (Bærum)|Strand]] grensen mot vest omtrent i dalsøkket der Stabekken rant ved Holtet og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord skiller [[Skallumskogen]] mot [[Bekkestua]]. I nord og nordøst går villabebyggelsen på Stabekk gradvis over i tilsvarende åpen bebyggelse på [[Ringstabekk (strøk)|Ringstabekk]] og [[Jar (Bærum)|Jar]] med et omtrentlig skille mellom Stabekk og Jar vest av [[Jar kirke]] og [[Jarbanen]]. Mot øst regnes [[Malurtåsen]] som en naturlig del av Stabekk og ned mot jernbanelinjen/[[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] som omtrentlig grense mot [[Lysaker]] uten noe markant strøksskille. | Store Stabekk gård drives fortsatt og danner et grønt skille mellom Stabekk og [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i sørvest, samtidig danner [[Strand (Bærum)|Strand]] grensen mot vest omtrent i dalsøkket der Stabekken rant ved Holtet og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord skiller [[Skallumskogen]] mot [[Bekkestua]]. I nord og nordøst går villabebyggelsen på Stabekk gradvis over i tilsvarende åpen bebyggelse på [[Ringstabekk (strøk i østre Bærum)|Ringstabekk]] og [[Jar (Bærum)|Jar]] med et omtrentlig skille mellom Stabekk og Jar vest av [[Jar kirke]] og [[Jarbanen]]. Mot øst regnes [[Malurtåsen]] som en naturlig del av Stabekk og ned mot jernbanelinjen/[[Nordraaks vei (Bærum)|Nordraaks vei]] som omtrentlig grense mot [[Lysaker]] uten noe markant strøksskille. | ||
Kjøreveien mellom [[Christiania]] og [[Drammen]] («Drammensveien») kom i 1665 og til [[Ringerike]] over [[Krokskogen]] ca. 1800. Forsøk på diligencedrift fra 1810 gjorde Stabekk til et møtested for reisende, med skjenkestuer og [[Stabækhøi Hotel]] (1886–1918) på Østre Stabekk. Utbyggingen av boliger tok til fra 1860-årene av, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer. Utbyggingen av boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] er utparsellert fra [[Stabekk Skog]], en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 15, uten egen gårdsdbebyggelse. Kjente virksomheter på denne matrikkelgårdens områder var nevnte Stabækhøi hotel, [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet [[Peterhof]], i dag Flatlandtunet Borettslag i [[Peterhofveien]]. | Kjøreveien mellom [[Christiania]] og [[Drammen]] («Drammensveien») kom i 1665 og til [[Ringerike]] over [[Krokskogen]] ca. 1800. Forsøk på diligencedrift fra 1810 gjorde Stabekk til et møtested for reisende, med skjenkestuer og [[Stabækhøi Hotel]] (1886–1918) på Østre Stabekk. Utbyggingen av boliger tok til fra 1860-årene av, særlig etter at jernbanen kom i 1872, hovedsakelig store hus/villaer. Utbyggingen av boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] er utparsellert fra [[Stabekk Skog]], en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 15, uten egen gårdsdbebyggelse. Kjente virksomheter på denne matrikkelgårdens områder var nevnte Stabækhøi hotel, [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet [[Peterhof]], i dag Flatlandtunet Borettslag i [[Peterhofveien]]. | ||