Stabu: Forskjell mellom sideversjoner

676 byte lagt til ,  3. aug. 2015
foreløpig avrunding
(foreløpig avrunding)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
Linje 6: Linje 5:
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
| altnavn      = Stabo
| altnavn      = Stabo, Staboe
| førstnevnt    = 1377
| førstnevnt    = 1377
| ryddet        =  
| ryddet        =  
Linje 22: Linje 21:
'''[[Stabu]]''' er en [[navnegard]] i [[Østre Toten kommune]], snaut 1 kilometer nord for tettstedet [[Lena]]. Garden er delt i to [[matrikkelgard]]er, Øvre (gnr. 167) og Nedre Stabu (gnr. 168). Stabugardene ligger rundt et felles tun på vestsida av [[Slettavegen]].
'''[[Stabu]]''' er en [[navnegard]] i [[Østre Toten kommune]], snaut 1 kilometer nord for tettstedet [[Lena]]. Garden er delt i to [[matrikkelgard]]er, Øvre (gnr. 167) og Nedre Stabu (gnr. 168). Stabugardene ligger rundt et felles tun på vestsida av [[Slettavegen]].


Stabu er sannsynligvis en av de eldste bosettingene på Toten, med sitt gode jordsmonn i sørvendt helling i det sentrale jordbruksområdet litt vest for [[Hoff kirke]]. [[Stabusteinen]], som sto på Nedre Stabu, er den eneste kjente bildesteinen fra merovingertida i Norge, altså fra 600-tallet e.Kr. Steinen, som er dekorert med dyrehoder med slangekropper som bukter seg sammen, ble i 2008 flytta til [[Mjøsmuseet]].  
Stabu er sannsynligvis en av de eldste bosettingene på Toten, med sitt gode jordsmonn i sørvendt helling i det sentrale jordbruksområdet rundt [[Hoff kirke]]. [[Stabusteinen]], som sto på Nedre Stabu, er den eneste kjente bildesteinen fra merovingertida i Norge, altså fra 600-tallet e.Kr. Steinen, som er dekorert med dyrehoder med slangekropper som bukter seg sammen, ble i 2008 flytta til [[Mjøsmuseet]].  


På 1600- og 1700-tallet bodde flere bygdelensmenn på garden, blant annet [[Torkild Larsen Stabo|Torkild Larsen Stabu]] (lensmann 1730-40). Fra denne tida stammer sannsynligvis den såkalte Gjøabua på Stabu, som med sine jerngittere foran vinduene viser at huset har vært brukt som arrestlokale.  
På 1600- og 1700-tallet bodde flere bygdelensmenn på garden, blant annet [[Torkild Larsen Stabo|Torkild Larsen Stabu]] (lensmann 1730-40). Fra denne tida stammer sannsynligvis den såkalte Gjøabua på Stabu, som med sine jerngittere foran vinduene viser at huset har vært brukt som arrestlokale.
 
Aldershjemma Østre Toten sykehjem og Labo er bygd på gammal Stabu-grunn, i tillegg til boligområdet ved sykehjemmet. 


== Gardsnavnet ==
== Gardsnavnet ==
Linje 31: Linje 32:
en har stadigt Ophold [...]. 2det Led maa da vel være bú n. og ikke búð f., Bod.»
en har stadigt Ophold [...]. 2det Led maa da vel være bú n. og ikke búð f., Bod.»


Tradisjonell uttale er /sta:`bu/, men i nyere tid har skriftforma ''Stabo'' ført til at mange totninger nå sier /sta:`bo/.
Tradisjonell uttale er /sta:`bu/, men skriftforma ''Stabo'' har ført til at mange totninger nå sier /sta:`bo/.


== Øvre Stabu ==
== Øvre Stabu ==
Garden består av ca. 296 mål dyrka jord, 40 mål skau og 60 mål annet areal. Siden 1944 har bruket [[Holmstadenga]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] tilhørt Øvre Stabu. På garden var det mjølkeku til 1956, og etterpå har jorda blitt brukt til korn-, potet- og bærdyrking.


== Nedre Stabu ==
== Nedre Stabu ==
Her er det om lag 100 mål dyrka jord, 15 mål skau og 5 mål annet areal. Garden var tidligere omtrent like stor som Øvre Stabu, men i forbindelse med Hans Stabos konkurs i 1935 ble mesteparten av jorda solgt til [[Sukkestad|Nedre Sukkestad]]. På Nedre Stabu var det mjølkeku til i 2000-åra.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer