Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stalheim - no-nb digifoto 20150121 00144 NB MIT FNR 19578.jpg|Det nye hotellet, før utvidelsen i 1966.|ÅM Stalheim, Voss/[[Nasjonalbiblioteket]]|1960}} | {{thumb|Stalheim - no-nb digifoto 20150121 00144 NB MIT FNR 19578.jpg|Det nye hotellet fra 1960, før utvidelsen i 1966. Dette er den fjerde hotellbygningen på stedet.|ÅM Stalheim, Voss/[[Nasjonalbiblioteket]]|1960}} | ||
{{thumb|Hotel Stalheim, Sogn - NB MS G4 0141.jpg|Det første hotellet, før utvidelse. Utsikt ned [[Nærøydalen]].|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1885-1887}} | {{thumb|Hotel Stalheim, Sogn - NB MS G4 0141.jpg|Det første hotellet, før utvidelse. Utsikt ned [[Nærøydalen]].|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1885-1887}} | ||
{{thumb|Stalheim Hotel Nærødalen - NB MS G4 0123.jpg|Hotellet etter utvidelsen i 1890/1892, brant 1900.|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1892-1898}} | {{thumb|Stalheim Hotel Nærødalen - NB MS G4 0123.jpg|Hotellet etter utvidelsen i 1890/1892, brant 1900.|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1892-1898}} | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{Utdypende artikkel|Postgangen Christiania-Bergen}} | {{Utdypende artikkel|Postgangen Christiania-Bergen}} | ||
Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom [[Nærøyfjorden]] og til [[Gudvangen]], opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. Stalheim var helt fra begynnelsen en slik postgård, og de videre gårdene til Voss var Nedre Oppheim, Sundve, Leidal og Rogne. Disse postgårdene ble snart et naturlig stoppested for de få reisende som fantes, her kunne de finne mat og drikke samt hvile etter en strevsom ferd. | Da den danske [[stattholder]] i Norge, [[Hannibal Sehested]], kongens svigersønn med base på [[Akershus festning]], etablerte postruten mellom [[Christiania]] og [[Bergen]] i 1647, ble ruten i dette området lagt over Filefjell til [[Lærdal]], gjennom [[Nærøyfjorden]] og til [[Gudvangen]], opp til Stalheim og videre derfra til Voss og Bergen. Ansvaret for fremførelsen av posten ble lagt på de lokale bøndene som ble pålagt å ta imot post, og bringe den videre til neste såkalte postgård, som lå i passende avstand mellom hverandre. | ||
Stalheim var helt fra begynnelsen en slik postgård, og de videre gårdene til Voss var Nedre Oppheim, Sundve, Leidal og Rogne. Disse postgårdene ble snart et naturlig stoppested for de få reisende som fantes, her kunne de finne mat og drikke samt hvile etter en strevsom ferd. | |||
Utobre på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et [[skysstasjon]] på Stalheim. Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turiststrafikken økte. | Utobre på 1700-tallet økte trafikken på denne ruten, som etterhvert fikk navnet Den Bergenske kongevei, og rundt 1750 ble det opprettet et [[skysstasjon]] på Stalheim. Også kunstnere og andre turister fant utover på 1800-tallet veien hit. Denne skyssasjonen ble en forløper til hotellet, etter hvert som turiststrafikken økte. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Det første hotellet === | |||
Stalheim Hotel ble første gang åpnet [[15. mai]] [[1885]] med 10 spartansk utrustede rom. I 1888 overtok svensken [[Albert Petterson]] driften. I 1890 ble hotellet utvida og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og fikk etterhvert plass til vel 150 gjester. Som et av Vestlandets første, fikk Albert Petterson også bygget et eget [[Vannkraft|vannkraftverk]] ved Stalheimselva i 1892. Kraftverket var i drift til 1976 og er ikke blitt endret siden. | Stalheim Hotel ble første gang åpnet [[15. mai]] [[1885]] med 10 spartansk utrustede rom. I 1888 overtok svensken [[Albert Petterson]] driften. I 1890 ble hotellet utvida og i 1892 sto det nye hotellet ferdig og fikk etterhvert plass til vel 150 gjester. Som et av Vestlandets første, fikk Albert Petterson også bygget et eget [[Vannkraft|vannkraftverk]] ved Stalheimselva i 1892. Kraftverket var i drift til 1976 og er ikke blitt endret siden. | ||
=== Det andre og tredje hotellet === | |||
Hotellet brant ned [[20. februar]] [[1900]] uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget, men gikk tapt i en ny brann i november [[1902]]. I [[1906]]–[[1907|07]] ble Meinhardts Hotel på [[Voss]] demontert og flyttet til Stalheim, som det tredje hotellet på stedet. Noen år senere ble hele hotellet flyttet 37 meter mot stupet og utvidet med en stor ny fløy. | Hotellet brant ned [[20. februar]] [[1900]] uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget, men gikk tapt i en ny brann i november [[1902]]. I [[1906]]–[[1907|07]] ble Meinhardts Hotel på [[Voss]] demontert og flyttet til Stalheim, som det tredje hotellet på stedet. Noen år senere ble hele hotellet flyttet 37 meter mot stupet og utvidet med en stor ny fløy. | ||
=== Andre verdenskrig === | |||
Under [[andre verdenskrig]] ble hotellet besatt av tyske styrker fra slutten av april 1940, og beliggenheten med utsyn over hele Nærøydalen gjorde at tyskerne kunne kontrollere denne fra sine stillinger som de etablerte på platået. Disse bunkerne er fremdeles intakte, og ned til bunkeren «Lorelei», går det idag en trapp fra hotellhagen. Selve hotellet ble først brukt som rekreasjonssted for høyere tyske offiserer, men i [[1943]] ble det opprettet et [[Lebensborn]]-hjem i hotellet med navn ''Kinderheim Stalheim'' med plass til 100 barn og deres mødre. Hotellet ble da ominnredet, og spisesalen ble blant annet dekorert med motiver fra brødrene Grimms eventyr. | Under [[andre verdenskrig]] ble hotellet besatt av tyske styrker fra slutten av april 1940, og beliggenheten med utsyn over hele Nærøydalen gjorde at tyskerne kunne kontrollere denne fra sine stillinger som de etablerte på platået. Disse bunkerne er fremdeles intakte, og ned til bunkeren «Lorelei», går det idag en trapp fra hotellhagen. Selve hotellet ble først brukt som rekreasjonssted for høyere tyske offiserer, men i [[1943]] ble det opprettet et [[Lebensborn]]-hjem i hotellet med navn ''Kinderheim Stalheim'' med plass til 100 barn og deres mødre. Hotellet ble da ominnredet, og spisesalen ble blant annet dekorert med motiver fra brødrene Grimms eventyr. | ||
=== Stalheimbrannen 1959 === | |||
Natt til [[22. juni]] [[1959]] brant hotellet ned for tredje gang. Det er en viss usikkerhet omkring hvor mange som omkom i den eksposive brannen, bedre kjent som [[Stalheim-brannen]]. Tallene varierer mellom 23 og 25 mennesker. | Natt til [[22. juni]] [[1959]] brant hotellet ned for tredje gang. Det er en viss usikkerhet omkring hvor mange som omkom i den eksposive brannen, bedre kjent som [[Stalheim-brannen]]. Tallene varierer mellom 23 og 25 mennesker. | ||
Året etter ble den fjerde og nåværende hotellet reist på Stalheim, og dette ble utvidet i 1966. | |||
== Besøk av kjente personer == | == Besøk av kjente personer == | ||