Standard Telefon- og Kabelfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Standard Telefon- og Kabelfabrikk (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. jun. 2010 kl. 09:20

10 byte lagt til , 4. jun. 2010

m

retter lenke

Ida Tolgensbakk

Veiledere, Administratorer, Skribenter

12 756

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store arbeidsplassene innen industri i [[Oslo]] på [[1950-tallet]]. Standard lå på [[Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) på Økern produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler og radioapparater hørte også med i bedriftens portefølje. De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]].
+'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store arbeidsplassene innen industri i [[Oslo]] på [[1950-tallet]]. Standard lå på [[Økern (Oslo)|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) på Økern produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler og radioapparater hørte også med i bedriftens portefølje. De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]].
-I 1950 arbeidet det 1536 personer ved STKs fabrikkanlegg på [[Økern]]. I 1960 hadde 2171 sitt daglige virke der; en personaløkning på mer enn 41% i løpet av tiårsperioden. Omsetningen per ansatt økte i samme periode med 21,5%. Standard på Økern kan stå som eksempel på de mange industribedriftene som trengte arbeidskraft i forbindelse med veksten i 1950-årene. Mange fra nære og fjerne steder i Norge ønsket å reise til Osloområdet for å søke fast arbeid der. Dette bød på utfordringer både for myndighetene og for bedriftene. Det enorme behovet for boliger som oppsto ble forsøkt dekket gjennom en massiv byggevirksomhet, ikke minst i [[Groruddalen]].
+I 1950 arbeidet det 1536 personer ved STKs fabrikkanlegg på Økern. I 1960 hadde 2171 sitt daglige virke der; en personaløkning på mer enn 41% i løpet av tiårsperioden. Omsetningen per ansatt økte i samme periode med 21,5%. Standard på Økern kan stå som eksempel på de mange industribedriftene som trengte arbeidskraft i forbindelse med veksten i 1950-årene. Mange fra nære og fjerne steder i Norge ønsket å reise til Osloområdet for å søke fast arbeid der. Dette bød på utfordringer både for myndighetene og for bedriftene. Det enorme behovet for boliger som oppsto ble forsøkt dekket gjennom en massiv byggevirksomhet, ikke minst i [[Groruddalen]].
 En annen utfordring var gode kommunikasjonsløsninger. Hvordan skulle man klare å bringe arbeidsstokken rimelig effektivt mellom hjem og arbeidssted? STK inngikk en avtale med Oslo Sporveier om busstransport mellom Økern og flere destinasjoner sentralt, øst og vest i byen. Rutene hadde felles rutenummer 25. Transporten var gratis for de ansatte, og ordningen varte i 18 år, helt til T-banen kom i 1966. Bedriften opprettet også en busslinje mellom [[Hadeland]] og Økern for å gjøre det mulig for arbeidere å kunne jobbe skift i kabelfabrikken uten å måtte flytte fra hjemstedet sitt. Men svært mange som kom til byen i disse årene for å arbeide på STK, bosatte seg etter hvert i de nye boligområdene i fabrikkens relative nærhet, ikke minst i det som vi i 2005 kjenner som [[bydel Bjerke]].