Starum (Østre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Militærleiren på Starum, 1909.
Foto: Georg Kjellerød

Starum er et område på et høydedrag mellom Kapp, Lena og Skreia i Østre Toten kommune, delvis beliggende i østhelling mot Mjøsa. Starum er en tidligere eksisplass og militærleir. I tillegg til å ha vært militærleir, er Starum særlig kjent for Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, samt Stiftelsen Norsk Hestesenter.

Storgarden

Starums historie kan følges helt tilbake til slutten av 1300-tallet. Den gang var Starum storgard og kirkegods. I et brev skrevet på Hamar 1345 kan man lese at Brynjulf Haraldsson, senere sokneprest på Toten, eiendommen Storeim til Sira Andres på Stange for tolv gamle mark. Det antas at Storeim svarer til det senere Starum. I senere kilder kommer det dessuten fram at Ronnerud, Starum og senere Fagerli er tilnærmet de samme eiendommene. I folketellinga fra 1865 er det nevnt tre husmannsplasser under garden Kvem, med navnet Starum. To av disse var bruk uten jord.

Tonette Pedersen (Madame Pedersen) var den siste eieren av Starum før Forsvaret kjøpte eiendommen i 1896.

Militærleir

Rundt midten av 1800-tallet ble det anlagt eksisplass (sted for militær øving) på Starum. Eksisplassen hadde tidligere ligget på Sukkestadsletta. Til å begynne med sto hestene på garder i området, og der bodde også offiserene. Det var Toten og Vardal eskadron av Opplandske Dragonregiment som brukte eksisplassen på midten av 1800-tallet. Blant nybygg som ble reist spesielt for militæret, kan man nevne telthuset fra 1865. Dette står nærmest uforandret i dag. Fram mot århundreskiftet ble det ellers bygd flere nye staller, magasiner og andre hensiktsmessige bygg for militær virksomhet.

Fra 1888 ble det mer fast organisert virksomhet på Starum, da Hæren etablerte Træncorps/Trenkorps. Trenkorpset var Hærens eget korps for transport og forsyning. Det ble ikke forlangt så mye av hestene til trenkorpset. De skulle bare brukes til å kjøre last med, men fra 1904 ble det innført 45 dagers remonteskole/hestetrening på Starum. Noen år senere utgjorde trenkompaniet totalt 130 hester. Det meste av militærtjenesten på Starum foregikk om sommeren. Om vinteren gikk tida med til vedlikehold og forberedelser til neste sommers rekruttskole. På begynnelsen av 1900-tallet ble det delt inn i to kategorier soldater; "100-dagerskarer" og 18-dagerskarer" - alt etter hvor mange dager de tjenestegjorde.

Først i 1896 kjøpte Forsvaret eiendommen Starum. Mange av husa som finnes på Starum i dag er fra denne tida.

Det øvrige livet på Starum

Det militære virket på Starum førte med seg en rekke andre virksomheter på området. Fra en rettssak i 1852, der tre menn er siktet for tyveri av brennevin, kan man lese at det allerede så tidlig fantes en salong, eller bar, ved eksisplassen. Det fantes også et hotell like ved det som fungerte som håndballbane i mange år. Hotellet leide ut rom til offiserer og soldater, som var inne til tjeneste om sommeren. Hotellet ble revet i 1921 og satt opp igjen som Soldathjem (kantine) på Starum. I perioden 1905 - 1921 fantes det både skomaker, salmaker, baker, hjulmaker, børsemaker og smed på Starum. Flere av leirens naboer arbeidet dessuten på kjøkkenet og vasket klær for offiserene.

I et brev fra 1897 skildrer korporal Wilhelm Mohr (soldat nummer 473) livet på Starum i detalj. Brevet ble sendt til Aftenposten, og kom på trykk der. Her beskrives hverdagslivet med revelje klokken 4.15, dagens arbeidsoppgaver og øvelser.

«Kl 10 lyder rosignalet og klokka halv elleve er alt stille. Søvnen innfinner seg av seg selv, og på de mange halvåpne, smilende lepper skjønner man at det drømmes tilbake til sivilisasjonens mange goder. Således går den ene dag etter den andre. Tiden flyr av sted, men tross det hyggelige kameratsliv, dras mangt et lettelsens sukk, ettersom oppbruddets time mer og mer nærmer seg». Korporal Mohr forteller ellers om hvordan soldatene ble kalt ut til storbrann på en gard, antakeligvis Froknestad, i nærheten av Starum og hvordan soldatene fikk delta på sankthansmoro med opptog, idrett og bål.

Tyskere på Starum

Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 - 1945 ble Starum brukt av tyske soldater. En rassia mot gjenværende tyske soldater i september 1945 skal angivelig ha avslørt et luksusliv på Starum. Beskrivelser av kinosal, vakre møbler, dans, lommelerker med whisky, god såpe og overflod av mat ble slått stort opp i Aftenposten. De tyske soldatene var satt i arbeid, og Sersjant Ragnvald Isaachsen var en av pionerkontrollørene som var satt til å passe på de om lag 1200 tyskerne på Starum etter krigen. Han ga et litt annet bilde av det angivelige luksuslivet, og avviser avisoppslaget som "billig sensasjon i norsk presse".

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret skole på Starum ble etablert i 1967 med John Kjernlie som skolesjef. I utgangspunktet var et område på Gran øremerket til dette formålet. Etter politisk diskusjon falt valget likevel på Starum, da omorganisering av forsvarets aktivitet der frigjorde både areal og bygninger. I 1987 ble Starumssenteret etablert. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom FM i Oppland, Norges brannbefalslag, forsikringsbransjen og sivilforsvaret. I 2004 endret tjenestestedet navn fra Sivilforsvarets skole Starum til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. All nasjonal grunnopplæringsvirksomhet for Sivilforsvaret ble da samlokalisert på Starum.

Starum-Cup

En av landets mest tradisjonsrike håndballturneringer, Starum-cup, ble arrangert første gang i 1972 på grusbaner på Starum. Den gang var det 25 håndballag i aksjon, og det var håndballklubben KSH-73 som arrangerte. Starum-cup ble etter hvert flyttet til Østre Toten idrettspark, og hadde 144 lag påmeldt i 2016.

Norsk Hestesenter

Da forsvarets hestetjeneste ble avviklet i 1987, var det Stiftelsen Norsk Hestesenter som tok over. Overgangen fra militær til sivil virksomhet ble myk da det også tidligere hadde blitt arrangert sivile kurs på Starum. Høsten 1987 var et nytt internat klart til bruk, samtidig som stallkapasiteten ble utvidet. NHS tilbyr i dag hesterelaterte utdanninger og kurs og har et overordnet ansvar for hesteavl i Norge.

Kilder og litteratur

Galleri, motiver fra Starum


Koordinater: 60.6944389° N 10.8946361° Ø