Skribenter
87 027
redigeringer
Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 20:39
, 6. jan. 2020→Statlig skole fra 1900
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
Borchgrevink sto også bak ansettelsen av [[Annette Schirmer (1874–1927)|Annette Schirmer]]. Hun var datter av forretningsmannen og maleren [[Gerhard Severin Heiberg Wiese (1842–1925)|Gerhard Severin Heiberg Wiese]], og var gift med riksantikvar [[Herman Major Schirmer (1845–1913)|Herman Major Schirmer]]. Annette Schirmer ble sentral i den kunstneriske utviklinga på skolen fra hun ble ansatt i 1908 og fram til sin død i 1927. Hun hadde kunstutdanning, først uformelt og så blant annet fra [[Kunst- og Håndverksskolen]] der hun hadde Herman Major Schirmer som lærer og ved [[Harriet Backers maleskole]]. Ved industriskolen ble hun spesielt viktig for utviklinga av tekstilkunst, og ikke minst billedvev. Hun ble omtalt som den kunstneriske kraften ved skolen. Gjennom hennes virke kunne det nasjonale uttrykket og de norske tradisjonene forenes med en mer moderne tankegang, noe som var viktig for å gi skolen et eget uttrykk framfor å sitte fast i sporet som var lagt opp av Grosch i 1886. | Borchgrevink sto også bak ansettelsen av [[Annette Schirmer (1874–1927)|Annette Schirmer]]. Hun var datter av forretningsmannen og maleren [[Gerhard Severin Heiberg Wiese (1842–1925)|Gerhard Severin Heiberg Wiese]], og var gift med riksantikvar [[Herman Major Schirmer (1845–1913)|Herman Major Schirmer]]. Annette Schirmer ble sentral i den kunstneriske utviklinga på skolen fra hun ble ansatt i 1908 og fram til sin død i 1927. Hun hadde kunstutdanning, først uformelt og så blant annet fra [[Kunst- og Håndverksskolen]] der hun hadde Herman Major Schirmer som lærer og ved [[Harriet Backers maleskole]]. Ved industriskolen ble hun spesielt viktig for utviklinga av tekstilkunst, og ikke minst billedvev. Hun ble omtalt som den kunstneriske kraften ved skolen. Gjennom hennes virke kunne det nasjonale uttrykket og de norske tradisjonene forenes med en mer moderne tankegang, noe som var viktig for å gi skolen et eget uttrykk framfor å sitte fast i sporet som var lagt opp av Grosch i 1886. | ||
Tanken om å bli en høgskole ser ut til å ha begynt med [[Johanne Hougen (d. 1924)|Johanne Hougen]] (d. 1924). Hun var elev på industriskolen i 1886, og ble lærer ved [[ | Tanken om å bli en høgskole ser ut til å ha begynt med [[Johanne Hougen (d. 1924)|Johanne Hougen]] (d. 1924). Hun var elev på industriskolen i 1886, og ble lærer ved [[Nissens Pigeskole]] og [[Olaf Bergs skole]]. Fra 1906 til 1911 var hun så leder ved [[Frogner barnehage (Oslo)|Frogner barnehage]]. Den 1. august 1911 ble hun bestyrerinne ved industriskolen, etter at Borchgrevink hadde gått bort. Hun engasjerte seg også i spørsmålet om lærerinnenes lønnsnivå, som var svært lavt. | ||
I Haugens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme|funkisstil]], regna av [[Sigurd Trøim]]. Dermed ble det anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og at man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger inn, og særlig funksjonalisme og [[art deco]] ble viktig for skolens elever og tok over for [[art noveau]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare. | I Haugens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme|funkisstil]], regna av [[Sigurd Trøim]]. Dermed ble det anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og at man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger inn, og særlig funksjonalisme og [[art deco]] ble viktig for skolens elever og tok over for [[art noveau]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare. | ||