Skribenter
87 027
redigeringer
Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 20:40
, 6. jan. 2020→Statlig skole fra 1900
| Linje 74: | Linje 74: | ||
Tanken om å bli en høgskole ser ut til å ha begynt med [[Johanne Hougen (d. 1924)|Johanne Hougen]] (d. 1924). Hun var elev på industriskolen i 1886, og ble lærer ved [[Nissens Pigeskole]] og [[Olaf Bergs skole]]. Fra 1906 til 1911 var hun så leder ved [[Frogner barnehage (Oslo)|Frogner barnehage]]. Den 1. august 1911 ble hun bestyrerinne ved industriskolen, etter at Borchgrevink hadde gått bort. Hun engasjerte seg også i spørsmålet om lærerinnenes lønnsnivå, som var svært lavt. | Tanken om å bli en høgskole ser ut til å ha begynt med [[Johanne Hougen (d. 1924)|Johanne Hougen]] (d. 1924). Hun var elev på industriskolen i 1886, og ble lærer ved [[Nissens Pigeskole]] og [[Olaf Bergs skole]]. Fra 1906 til 1911 var hun så leder ved [[Frogner barnehage (Oslo)|Frogner barnehage]]. Den 1. august 1911 ble hun bestyrerinne ved industriskolen, etter at Borchgrevink hadde gått bort. Hun engasjerte seg også i spørsmålet om lærerinnenes lønnsnivå, som var svært lavt. | ||
I Haugens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme|funkisstil]], regna av [[Sigurd Trøim]]. Dermed ble det anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og at man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger inn, og særlig funksjonalisme og [[art deco]] ble viktig for skolens elever og tok over for [[art | I Haugens tid som bestyrerinne begynte skolen å anlegget et tilbygg i [[funksjonalisme|funkisstil]], regna av [[Sigurd Trøim]]. Dermed ble det anledning til at elevtallet igjen kunne vokse, og at man fikk gode arbeidsforhold. I [[mellomkrigstida]] kom nye stilretninger inn, og særlig funksjonalisme og [[art deco]] ble viktig for skolens elever og tok over for [[art nouveau]] som hadde vært ledende fra begynnelsen av 1900-tallet. Utdanninga i mellomkrigstida var i stor grad retta inn mot håndarbeidslæreryrket, men mange elever fikk også jobb i systuer, kjoleforretninger og tekstilbutikker. Det var også en del som åpna egne verksteder og atelier, mens andre gikk inn som designere i industrien. Brukskunst utvikla seg også som begrep, og særlig ble dette kjent etter opprettelsen av [[Foreningen Brukskunst]] i 1919. I økonomisk vanskeligere tider ga brukskunst en mulighet for å kombinere nytte og estetikk. Det var også mange kampanjer for å få folk til å kjøpe norske produkter framfor importvare. | ||
Neste bestyrerinne ble [[Ottilia Baade]], som leda skolen fra 1927 til sin død i 1937. Hun tok blant annet inn tekstilkunstneren [[Thora Quiller (1891–1966)|Thora Quiller]] som lærer; Quiller hadde vært elev der 1910–1912. Hun henta også inn designeren [[Else Poulsson (1909–1996)|Else Poulsson]], som var elev ved industriskolen 1925–1927, og [[Ester Tjersland (1902–1951)|Ester Tjersland]] som jobba på skolen som tegnelærer fra 1930 til sin død i 1951. Tjersland har blitt nevnt som Annette Schirmers etterfølger som kunstnerisk kraft ved skolen. En annen viktig tegnelærer var [[Ruth Arnestad Lødrup (1902–1981)|Ruth Arnestad Lødrup]], som hadde vært elev ved industriskolen 1919–1921, og som var tegnelærer fra 1933 til 1963 og overlærer fra 1963 til 1965. | Neste bestyrerinne ble [[Ottilia Baade]], som leda skolen fra 1927 til sin død i 1937. Hun tok blant annet inn tekstilkunstneren [[Thora Quiller (1891–1966)|Thora Quiller]] som lærer; Quiller hadde vært elev der 1910–1912. Hun henta også inn designeren [[Else Poulsson (1909–1996)|Else Poulsson]], som var elev ved industriskolen 1925–1927, og [[Ester Tjersland (1902–1951)|Ester Tjersland]] som jobba på skolen som tegnelærer fra 1930 til sin død i 1951. Tjersland har blitt nevnt som Annette Schirmers etterfølger som kunstnerisk kraft ved skolen. En annen viktig tegnelærer var [[Ruth Arnestad Lødrup (1902–1981)|Ruth Arnestad Lødrup]], som hadde vært elev ved industriskolen 1919–1921, og som var tegnelærer fra 1933 til 1963 og overlærer fra 1963 til 1965. | ||