Statsakten på Akershus

Sideversjon per 20. mai 2020 kl. 15:38 av Kiplesund (samtale | bidrag) (→‎Kilder)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Statsakten på Akershus markerte innsettelsen av Vidkun Quisling som ministerpresident og leder for en «nasjonal regjering» utgått fra Nasjonal Samling den 1. februar 1942. Med dette fikk Quisling formell makt i Norge, men den reelle makthaver var fortsatt reichskommissar Josef Terboven, Hitlers fremste representant i Norge.

Josef Terboven, Vidkun Quisling med flere ankommer Akershus festning i forbindelse med statsakten.
Foto: Ukjent, trolig NTB
Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til Grand Hotel etter seremonien.
Foto: Ukjent, trolig NTB

Det var fra NS' side en forhåpning om at Norge og Tyskland skulle slutte fred etter statsakten, og at den tyske okkupasjonsforvaltninga dermed kunne trekkes ut. I den første tida ble forsøk på å få en fredsavtale avvist på en nokså mild og indirekte måte, og fra september 1942 ble avvisninga svært direkte og kategorisk. Statsakten og regjeringsdannelsen førte derfor ikke til de store faktiske endringer i styresettet ut over at Nasjonal Samling fikk noe større spillerom. En konsekvens av dette var intensivering av nazifiseringa av det norsk samfunnet. Statsakten ga støtet til lovene om nasjonal ungdomstjeneste og om Norges Lærersamband, annonsert 5. februar. Disse ga igjen støtet til lærerstriden og kirkestriden.

Den 30. januar 1942 la de kommissariske statsråder ned sine embeter, med støtte fra den nazifiserte Høyesterett. Dette ble godkjent av Terboven, og Quisling kunne dagen etter ta over med tittelen ministerpresident. Den formelle delen av statsakten ble utført i Stortingsbygningen, der Reichskommissariat holdt til. På kvelden ble det arrangert en seremoni på Akershus slott og festning der man feira opprettelsen av den såkalte nasjonale regjeringa.

Hovedårsaken til at tyskerne ikke ønska å inngå en fredsavtale var at de så at krigstilstanden ikke reelt var over. Allerede dagen etter statsakten, den 2. februar 1942, utløste Osvald-gruppa bomber på Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen i Oslo. Selv om disse bombene i seg selv ikke hadde noen militær verdi, viste de at hjemmefronten var i stand til å angripe mål midt i Oslo på et tidspunkt hvor sikkerhetstiltakene var spesielt omfattende.

Norsk Film dekka statsakten i sin ukerevy, og NRK gjorde radioopptak. Propagandaverket 1. februar 1942 ble redigert av Harald Sunding.

Kilder