Statsarkivet i Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|LesesalSAT2006.jpg|Lesesalen i Høgskolebakken.|Arnfinn Kjelland (2006)}}'''[[Statsarkivet i Trondheim]]''' (SAT) er en regional institusjon innen [[Arkivverket]], med et ansvarsområde som omfatter fylkene [[Møre og Romsdal]], [[Sør-Trøndelag]], [[Nord-Trøndelag]] og [[Nordland]]. Det ble opprettet i [[1850]], og er den eldste regionale arkivinstitusjonen i Norden.  
<onlyinclude>{{thumb|LesesalSAT2006.jpg|Lesesalen i Høgskolebakken.|Arnfinn Kjelland (2006)}}'''[[Statsarkivet i Trondheim]]''' (SAT) er en regional institusjon innen [[Arkivverket]], med et ansvarsområde som omfatter fylkene [[Møre og Romsdal]], [[Trøndelag]] og [[Nordland]]. Det ble opprettet i [[1850]], og er den eldste regionale arkivinstitusjonen i Norden.  
</onlyinclude>
</onlyinclude>


Linje 9: Linje 9:
== Historikk ==
== Historikk ==
SAT ble opprettet i 1850 under navnet ''Centralarchivet for [[Trondheim stift|Trondhjems]] og [[Tromsø stift|Tromsø stifter]]''. [[Sunnmøre]], som tilhørte [[Bergens stift]], ble lagt under arkivet i Trondheim i 1929. I 1952 ble det opprettet et statsarkivkontor i [[Tromsø]], som overtok de mest brukte arkivsakene fra [[Troms]] og [[Finnmark]]. Inntil 1987, da [[Statsarkivet i Tromsø]] ble ble opprettet, hadde likevel SAT det overordnede ansvaret også for de to nordligste fylkene.
SAT ble opprettet i 1850 under navnet ''Centralarchivet for [[Trondheim stift|Trondhjems]] og [[Tromsø stift|Tromsø stifter]]''. [[Sunnmøre]], som tilhørte [[Bergens stift]], ble lagt under arkivet i Trondheim i 1929. I 1952 ble det opprettet et statsarkivkontor i [[Tromsø]], som overtok de mest brukte arkivsakene fra [[Troms]] og [[Finnmark]]. Inntil 1987, da [[Statsarkivet i Tromsø]] ble ble opprettet, hadde likevel SAT det overordnede ansvaret også for de to nordligste fylkene.
 
{{thumb|Statsarkivet i Trondheim.jpg|Bygningen fra 1927, arkitekt [[Hagbarth Schytte-Berg]], her sett fra sørvest.|Kjersti Lie|2015}}
Fra starten av holdt SAT (Centralarchivet) til i kommandantboligen på [[Kristiansten festning]]. I [[1865]] flyttet de inn i nybygde lokaler i Bispegata 7, og i [[1927]] til ny statsarkivbygning på [[Vollan]] i Høgskolevegen 12.  
Fra starten av holdt SAT (Centralarchivet) til i kommandantboligen på [[Kristiansten festning]]. I [[1865]] flyttet de inn i nybygde lokaler i [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 7, og i [[1927]] til ny statsarkivbygning i [[Nyklassisistisk|nyklassisisme]] med granittkledning på [[Vollan]] i Høgskolevegen 12. Arkitekt for denne bygningen var [[Hagbart Schytte-Berg]].  


Under krigen ble statsarkivbygningen delvis rekvirert av okkupasjonsmakten, i det tyskerne tok i bruk deler av kjelleren fra våren 1943. Samtidig ble de mest brukte arkivsakene evakuert til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]]. Statsarkivar [[Anders Todal]] var en uttalt motstander av nazistyret, og okkupasjonsmyndighetene ønsket å få ham fjernet fra embetet. Riksarkivar [[Asgaut Steinnes]] fryktet at Todal ville bli arrestert, og ham i februar 1944 midlertidig beordring som sjef for Arkivkontoret i Kongens gruve. NS-myndighetene oppnevnte da en ny stasarkivar. Todal ble værende på Kongsberg til han kunne gjenoppta sitt embete i mai 1945.  
Under krigen ble statsarkivbygningen delvis rekvirert av okkupasjonsmakten, i det tyskerne tok i bruk deler av kjelleren fra våren 1943. Samtidig ble de mest brukte arkivsakene evakuert til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]]. Statsarkivar [[Anders Todal]] var en uttalt motstander av nazistyret, og okkupasjonsmyndighetene ønsket å få ham fjernet fra embetet. Riksarkivar [[Asgaut Steinnes]] fryktet at Todal ville bli arrestert, og ham i februar 1944 midlertidig beordring som sjef for Arkivkontoret i Kongens gruve. NS-myndighetene oppnevnte da en ny stasarkivar. Todal ble værende på Kongsberg til han kunne gjenoppta sitt embete i mai 1945.  
Linje 30: Linje 30:
*1954-1974: [[Alf Kiil]]
*1954-1974: [[Alf Kiil]]
*1975-1990: [[Anders Frøholm]]
*1975-1990: [[Anders Frøholm]]
*1991-: [[Astrid Løvlien]]
*1991-2021: [[Astrid Løvlien]]
*2021-: [[Hans Nicolai Nissen]]


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 37: Linje 38:
*Schmidt, Olaus: "Todal, Anders Andersson" i ''Norsk biografisk leksikon'' (1969)
*Schmidt, Olaus: "Todal, Anders Andersson" i ''Norsk biografisk leksikon'' (1969)
*''Statsarkivet i Trondheim. Dokumentene forteller'' (Riksarkivaren, skriftserie 20, 2004)
*''Statsarkivet i Trondheim. Dokumentene forteller'' (Riksarkivaren, skriftserie 20, 2004)
*Bratberg, Terje T.V.: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008080104041|side=491}}.


==Ekstern lenke==
==Ekstern lenke==
* [http://www.arkivverket.no/trondheim/om.html Statsarkivet i Trondheim]
* [https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss/statsarkivet-i-trondheim Statsarkivet i Trondheim]
 
{{artikkelkoord|63.4391953|N|10.4210357|Ø}}
[[Kategori:Statsarkivene|Trondheim]]
[[Kategori:Statsarkivene|Trondheim]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Sør-Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Nordland fylke]]
[[Kategori:Nordland fylke]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer