Skribenter
87 027
redigeringer
(fylkesreforma) |
|||
Linje 10: | Linje 10: | ||
SAT ble opprettet i 1850 under navnet ''Centralarchivet for [[Trondheim stift|Trondhjems]] og [[Tromsø stift|Tromsø stifter]]''. [[Sunnmøre]], som tilhørte [[Bergens stift]], ble lagt under arkivet i Trondheim i 1929. I 1952 ble det opprettet et statsarkivkontor i [[Tromsø]], som overtok de mest brukte arkivsakene fra [[Troms]] og [[Finnmark]]. Inntil 1987, da [[Statsarkivet i Tromsø]] ble ble opprettet, hadde likevel SAT det overordnede ansvaret også for de to nordligste fylkene. | SAT ble opprettet i 1850 under navnet ''Centralarchivet for [[Trondheim stift|Trondhjems]] og [[Tromsø stift|Tromsø stifter]]''. [[Sunnmøre]], som tilhørte [[Bergens stift]], ble lagt under arkivet i Trondheim i 1929. I 1952 ble det opprettet et statsarkivkontor i [[Tromsø]], som overtok de mest brukte arkivsakene fra [[Troms]] og [[Finnmark]]. Inntil 1987, da [[Statsarkivet i Tromsø]] ble ble opprettet, hadde likevel SAT det overordnede ansvaret også for de to nordligste fylkene. | ||
Fra starten av holdt SAT (Centralarchivet) til i kommandantboligen på [[Kristiansten festning]]. I [[1865]] flyttet de inn i nybygde lokaler i [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 7, og i [[1927]] til ny statsarkivbygning på [[Vollan]] i Høgskolevegen 12. | Fra starten av holdt SAT (Centralarchivet) til i kommandantboligen på [[Kristiansten festning]]. I [[1865]] flyttet de inn i nybygde lokaler i [[Bispegata (Trondheim)|Bispegata]] 7, og i [[1927]] til ny statsarkivbygning i nyklassisistisme med granittkledning på [[Vollan]] i Høgskolevegen 12. Arkitekt for denne bygningen var [[Hagbart Schytte-Berg]]. | ||
Under krigen ble statsarkivbygningen delvis rekvirert av okkupasjonsmakten, i det tyskerne tok i bruk deler av kjelleren fra våren 1943. Samtidig ble de mest brukte arkivsakene evakuert til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]]. Statsarkivar [[Anders Todal]] var en uttalt motstander av nazistyret, og okkupasjonsmyndighetene ønsket å få ham fjernet fra embetet. Riksarkivar [[Asgaut Steinnes]] fryktet at Todal ville bli arrestert, og ham i februar 1944 midlertidig beordring som sjef for Arkivkontoret i Kongens gruve. NS-myndighetene oppnevnte da en ny stasarkivar. Todal ble værende på Kongsberg til han kunne gjenoppta sitt embete i mai 1945. | Under krigen ble statsarkivbygningen delvis rekvirert av okkupasjonsmakten, i det tyskerne tok i bruk deler av kjelleren fra våren 1943. Samtidig ble de mest brukte arkivsakene evakuert til [[Kongens gruve]] på [[Kongsberg]]. Statsarkivar [[Anders Todal]] var en uttalt motstander av nazistyret, og okkupasjonsmyndighetene ønsket å få ham fjernet fra embetet. Riksarkivar [[Asgaut Steinnes]] fryktet at Todal ville bli arrestert, og ham i februar 1944 midlertidig beordring som sjef for Arkivkontoret i Kongens gruve. NS-myndighetene oppnevnte da en ny stasarkivar. Todal ble værende på Kongsberg til han kunne gjenoppta sitt embete i mai 1945. |