Statsarkivet i Trondheim

Statsarkivet i Trondheim (SAT) er en regional institusjon innen Arkivverket, med et ansvarsområde som omfatter fylkene Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Det ble opprettet i 1850, og er den eldste regionale arkivinstitusjonen i Norden.

Lesesalen i Høgskolebakken.
Foto: Arnfinn Kjelland (2006)


Oppgaver og arkivbeholdning

SAT skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen sitt distrikt. I tillegg tar det imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet har dessuten tilsyn med arkivforholdene i den statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningen innenfor distriktet, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning.

Arkivet har omkring 25 000 hyllemeter materiale. Det aller meste er statlige arkiver. Ca. 1500 hyllemeter er privatarkiv, av dette igjen utgjør Arbeiderbevegelsens arkiv om lag en tredel. Blant store privatarkiver ellers kan nevnes Røros kobberverks arkiv og arkivene etter flere handelshus i byen på 1700- og 1800-tallet.

Historikk

SAT ble opprettet i 1850 under navnet Centralarchivet for Trondhjems og Tromsø stifter. Sunnmøre, som tilhørte Bergens stift, ble lagt under arkivet i Trondheim i 1929. I 1952 ble det opprettet et statsarkivkontor i Tromsø, som overtok de mest brukte arkivsakene fra Troms og Finnmark. Inntil 1987, da Statsarkivet i Tromsø ble ble opprettet, hadde likevel SAT det overordnede ansvaret også for de to nordligste fylkene.

 
Bygningen fra 1927, arkitekt Hagbarth Schytte-Berg, her sett fra sørvest.
Foto: Kjersti Lie (2015).

Fra starten av holdt SAT (Centralarchivet) til i kommandantboligen på Kristiansten festning. I 1865 flyttet de inn i nybygde lokaler i Bispegata 7, og i 1927 til ny statsarkivbygning i nyklassisisme med granittkledning på Vollan i Høgskolevegen 12. Arkitekt for denne bygningen var Hagbart Schytte-Berg.

Under krigen ble statsarkivbygningen delvis rekvirert av okkupasjonsmakten, i det tyskerne tok i bruk deler av kjelleren fra våren 1943. Samtidig ble de mest brukte arkivsakene evakuert til Kongens gruveKongsberg. Statsarkivar Anders Todal var en uttalt motstander av nazistyret, og okkupasjonsmyndighetene ønsket å få ham fjernet fra embetet. Riksarkivar Asgaut Steinnes fryktet at Todal ville bli arrestert, og ham i februar 1944 midlertidig beordring som sjef for Arkivkontoret i Kongens gruve. NS-myndighetene oppnevnte da en ny stasarkivar. Todal ble værende på Kongsberg til han kunne gjenoppta sitt embete i mai 1945.

Fra 2007 har SAT sine lokaler i et nytt tilbygg til den gamle u-båtbunkeren Dora 1Nyhavna (Maskinistgata 1).

Stifts-/statsarkivarer i Trondheim

Kilder og litteratur

  • Løvlien, Astrid: Statsarkivet i Trondheim 1850-2000. En beretning. (Riksarkivaren, skriftserie 10, 2000.)
  • Orten, Per Eilert: «Statsarkivar Anders Andersson Todal» i Tu Aurgjelda 2001, årskrift utgjeve av Aure Historielag.
  • Schmidt, Olaus: "Todal, Anders Andersson" i Norsk biografisk leksikon (1969)
  • Statsarkivet i Trondheim. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 20, 2004)
  • Bratberg, Terje T.V.: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforl. 1996. Digital versjonNettbiblioteket.

Ekstern lenke

Koordinater: 63.4391953° N 10.4210357° Ø