Statsforvalter

Statsforvalter, fra 1919 til 2020 fylkesmann, er tittelen til statens representant i et fylke. Det er ti statforvaltere i Norge, idet Oslo og Viken har felles embete. Statsforvalterens kontor har tilsynsansvar overfor både fylkeskommunen og kommunene i fylket. Hovedoppgavene er å påse at Stortingets og Regjeringens vedtak og retningslinjer følges opp, og at innspill fra fylket til sentrale myndigheter når rette vedkommende.

Embetet har røtter tilbake til tidligere perioders sysselmenn, lensherrer og amtmenn.

Det var per 2018 16 fylkesmenn i Norge, mens det var 18 fylker. Dette skyldes at Oslo og Akershus hele tiden har hatt felles fylkesmann, og at Aust-Agder og Vest-Agder fikk felles fylkesmann fra 1. januar 2016. Hordaland og Bergen hadde også felles fylkesmann fra 1919 til Bergen ble innlemma i Hordaland i 1972. Sysselmannen på Svalbard har samme myndighet som en fylkesmann, men har også enkelte andre oppgaver i tillegg, som å være politimester på Svalbard.

Den 1. januar 2021 ble tittelen endret til statsforvalter. Dette ble gjort dels for å få en kjønnsnøytral tittel, og dels for å tydeliggjøre innholdet i embetet, da mange feilaktig har oppfatta fylkesmannen som en del av fylkets administrasjon.

Oppgaver

Statsforvalterens virksomhet består dels av å utføre selvstendige forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, og dels å overvåke kommunal virksomhet og å være klageorgan for kommunale vedtak.

Blant viktige saksområder er:

  • Familiesaker, som separasjon og skilsmisse, adopsjon og barnevernssaker.
  • Fri rettshjelp.
  • Utbetaling av statstilskudd til trossamfunn (koordineres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus).
  • Naturforvaltning.
  • Helse- og omsorgssaker.
  • Plan- og byggesaker.
  • Barnehage og opplæring.
  • Miljøvern og klima.
  • Landbruk og mat.
  • Samfunssikkerhet og beredskap.
  • Vergemål.
  • Medaljesaker og kongelige besøk.

Administrativt ligger statsforvalterembetene under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men i de enkelte saker kan det være andre departement som har ansvaret.

De enkelte fylkesmannsembeter

Litteratur