Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter [[stattholderstriden]] ble dette embetet opphevet i [[1873]] og det opprettet et embete for en statsminister i Kristiania som sjef for den norske regjeringen, den første i dette var [[Frederik Stang]]. Stockholmsregjeringen med til tilhørende statsministeren ble da redusert til et ekspedisjonskontor mellom regjeringen i Kristiania og kongen. | Etter [[stattholderstriden]] ble dette embetet opphevet i [[1873]] og det opprettet et embete for en statsminister i Kristiania som sjef for den norske regjeringen, den første i dette var [[Frederik Stang]]. Stockholmsregjeringen med til tilhørende statsministeren ble da redusert til et ekspedisjonskontor mellom regjeringen i Kristiania og kongen. | ||
Fram til [[ | Fram til [[parlamentarisme]]n ble innført i [[1884]] ble statsministeren utpekt av kongen, deretter var statsministeren avhengig av å ha tillit fra [[Stortinget]]s flertall. Selvom statsministerkandidaten etter norsk statsskikk får regjeringsoppdraget av Kongen, er det i praksis er det den sittende statsministeren som peker på sin etterfølger. Når en statsminister trekker seg tilbake, går hele regjeringen av, og dette er en praksis som styrker statsministerens posisjon i forhold til regjeringens øvrige medlemmer. | ||
Helt fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1939 bestyrte statsministeren et eller flere departement i tillegg til å være sjef for regjeringen. Da ble statsministeren fritatt for dette, for å kunne ofre seg for samordningen av regjeringens politikk, og dette har siden vært praksis. Etter krigen fikk statsministeren sitt eget kontor [[Statsministerens kontor]] som koordinerer regjeringens virksomhet. | Helt fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1939 bestyrte statsministeren et eller flere departement i tillegg til å være sjef for regjeringen. Da ble statsministeren fritatt for dette, for å kunne ofre seg for samordningen av regjeringens politikk, og dette har siden vært praksis. Etter krigen fikk statsministeren sitt eget kontor [[Statsministerens kontor]] som koordinerer regjeringens virksomhet. | ||