Statspolitiet: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 14: Linje 14:
==1941—1945==
==1941—1945==
{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Statspolitiet holdt under krigen til i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].|[[Oslo Museum]]|1914/1915}}
{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Statspolitiet holdt under krigen til i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].|[[Oslo Museum]]|1914/1915}}
=== Opprettelse ===
Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet.
Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet.


Den opprinnelige styrken var på 150 mann. På det meste, på sommeren [[1944]], var det ansatt 340 menn og ti kvinner i Statspolitiet.
=== Oppgaver ===
Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]].  
Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]].  


Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt [[sikkerhetspolitiet]]s sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.
Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.  
 
Den opprinnelige styrken var på 150 mann. På det meste, på sommeren [[1944]], var det ansatt 340 menn og ti kvinner i Statspolitiet.


Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle.  
Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle.  


Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.
Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.
=== Ledelse ===
====Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)====
*Generalmajor i politiet [[Oliver Møystad]] (1941–43)
*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1943–45)
*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)
====Statspolitiet====
*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1941–45)
*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
*Politioberstløytnant [[Sverre Marinius Johansen]] (1945)
*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)
====Statspolitiet i Oslo====
*Politioberst [[Karl Marthinsen]] (1941–43)
*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1943–44?)
*Politioberstløytnant [[Ragnvald Kranz]] (1944–45)
====Statspolitiet i Bergen====
*Statspolitifullmektig [[Alf Hans Granaas]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Sverre Johansen|Sverre Marinius Johansen]] (1943–45)
*Statspolitiinspektør [[Johan Hilmar Bjørgan]] (1945)
====Statspolitiet i Trondheim====
*Statspolitiinspektør [[Roar Lund]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Jørgen Voldstad]] (1943–45)
*Statspolitifullmektig [[Hans Birger Ekeland]] (1945)
====Statspolitiet i Stavanger====
*Statspolitiinspektør [[John Georg Ekerholt]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Hans Jacob Skaar Pedersen]] (1943–45)
====Statspolitiet i Kristiansand====
*Statspolitifullmektig [[Tarald Løvstad]] (1942–45)
====Statspolitiet i Tromsø====
*Statspolitifullmektig [[Sigurd Hagen]] (1941–45)
====Berg interneringsleir====
{{Utdypende artikkel|Berg interneringsleir}}
*Statspolitiinspektør [[Eivind Wallestad]] - kommandant (1942–45)
*Statspolitiløytnant [[Leif Brynjulf Lindseth]] – vaktsjef (1942–45)
*Statspolitiløytnant [[Alf Kjørner]] – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942
====Grensepolitiet====
{{Utdypende artikkel|Grensepolitiet}}
*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1941–43)
*Politioberstløytnant [[Gottfrid Skule]] (1943–45)


==Litteratur==
==Litteratur==
Skribenter
87 027

redigeringer