Skribenter
87 027
redigeringer
→Oppgaver
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets | {{thumb|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets avdelingskontor for [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 37 under andre verdenskrig.|Chris Nyborg|2013}} | ||
'''[[Statspolitiet]]''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933. | '''[[Statspolitiet]]''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==1941—1945== | ==1941—1945== | ||
{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Statspolitiet holdt | {{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Statspolitiet holdt fram til 1943 til i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].|[[Oslo Museum]]|1914/1915}} | ||
=== Opprettelse === | === Opprettelse === | ||
Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet. | Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet. | Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet. | ||
Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle. | Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet. | ||
Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med. | Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med. | ||
=== Rettsoppgjøret etter krigen === | === Rettsoppgjøret etter krigen === | ||
I [[Rettsoppgjøret|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse|henrettet]]. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet. | I [[Rettsoppgjøret|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955. | ||
Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. | |||
[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen. | |||
Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet. | |||
=== Ledelse === | === Ledelse === | ||
| Linje 86: | Linje 92: | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]], Oslo 2012. | * Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]], Oslo 2012. | ||
* [https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/09/196695/derfor-var-stapo-intenst-forhatt Derfor var Stapo intenst forhatt], ABC Nyheter, 9. juli 2014 | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Politi]] | [[Kategori:Politi]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||