Statspolitiet: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Statspolitiet (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 17:26

6 112 byte lagt til , 30. mai 2023

→‎Oppgaver

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Statspolitet''' er navnet på to enheter i det norske [[politi]]et.
+{{thumb|Møllergata 37 i Oslo blå plakett.JPG|Blå plakett på stedet hvor Statspolitiets avdelingskontor for [[Oslo]] og [[Aker herred|Aker]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 37 under andre verdenskrig.|Chris Nyborg|2013}}
+'''[[Statspolitiet]]''' er navnet på to spesifikke enheter i det norske [[politi]]et, og et vanlig navn på den statlig kontrollerte delen av politiet før 1933.
-==1933—1936==
+==1932—1936==
-Den [[11. juni]] [[1933]] ble det opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]]. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet.
+Den [[11. juni]] [[1931]] ble det vedtatt opprettet et utrykningspoliti som var direkte underlagt [[Justisdepartementet]], og styrken ble oppretta i 1932. Bakgrunnen for dette var at politiet var et kommunalt ansvar, og man følte at det var behov for en sentral politienhet. [[Menstadslaget]] den 8. juni 1931, altså bare tre dager før vedtaket, synliggjorde dette behovet. Debatten om en slik styrke hadde pågått helt siden tidlig i 1920-åra, men konflikten ved Menstad førte til at politikerne trakk fram saken igjen.
-Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten.
+Styrken var blant annet involvert i en rekke arbeidskonflikter og ved politiske demonstrasjoner. På venstresida oppfatta mange Statspolitiet som en politisk politistyrke som jobba for borgerskap og bedriftseiere, ikke for alle innbyggere.
+I motsetning til det vanlige politiet var Statspolitiet bevæpna; rett nok fikk de ofte beskjed om å stille uten synlige skytevåpen eller å lagre dem i nærheten under oppdrag. I tillegg til revolvere eller pistoler hadde de også maskinpistoler, karabiner og tåregass. Styrken kom opp i 76 mann.
+Statspolitiet ble nedlagt gjennom ''politiloven'' av [[13. mars]] [[1936]], ettersom politivesenet da ble underlagt staten. Oppgavene ble overført til det nye [[Utrykningspolitiet]], som hadde lokale avdelinger, men som også hadde en egen sentralledelse.
 ==1941—1945==
+{{thumb|Guttehjemmet August Herman Francke - Kirkeveien 23B.jpg|Statspolitiet holdt fram til 1943 til i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 23, bygget for [[Guttehjemmet August Herman Francke]].|[[Oslo Museum]]|1914/1915}}
+=== Opprettelse ===
+Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]]. Marthinsen ble etterfulgt av [[Henrik Rogstad]] som begikk selvmord på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]] i [[Bærum kommune|Bærum]] 10. mai 1945. Den politiske drivkraften bak opprettelsen kom særlig fra [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], som var sjef for Utrykningspolitiet.
-Den [[1. juni]] [[1941]], under [[andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], ble det opprettet et væpnet, politisk politi etter tysk mønster. En av hovedinitiativtakerne var [[Karl Marthinsen]], som senere ble sjef for Statspolitiet og som på grunn av dette ble [[likvideringer under andre verdenskrig|likvidert]].
+Den opprinnelige styrken var på 150 mann. På det meste, på sommeren [[1944]], var det ansatt 340 menn og ti kvinner i Statspolitiet.
+=== Oppgaver ===
 Hovedoppgavene var å etterforske og påtale politiske forbrytelser, spionasjone, forsøk på å flykte eller assistanse til flyktninger, samt væpnet motstand eller annet opprør mot okkupasjonsmyndighetene eller [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]].
-Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt [[sikkerhetspolitiet]]s sjef i det kommisariske [[Politidepartementet]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.
+Statspolitiet hadde et hovedkontor i [[Oslo]] og underkontorer i Oslo og [[Aker kommune|Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet, og var direkte underlagt sikkerhetspolitiets sjef i det kommisariske [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]], ved opprettelsen [[Oliver Møystad]]. Ved behov kunne det tyske [[Sicherheitspolizei]] også ta kommando over Statspolitiet.
+Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle og denne ble organisert av politiinspektør [[Knut Rød]] i Statspolitiet.
+Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.
+=== Rettsoppgjøret etter krigen ===
+I [[Rettsoppgjøret|landssvikoppgjøret]] ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Olav Christiansen Dønnum|Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse|henrettet]]. Også [[Haakon Høst]] ble dømt til døden, men døde før henrettelsen kunne gjennomføres. [[Olav Borgi]] og [[Tor Hansen (f. 1923)|Tor Hansen]] ble dømt til døden og benåda til livstidsdom. De ble løslatt henholdsvis 1952 og 1955.
+Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen. [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954, og fikk da arbeid hos sin tidligere Stapo-kollega [[Einar Markeng]]. [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt 1954. [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble etter krigen dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.
+[[Erling Arnljot Søvik]] fikk en langt mildere staff enn de andre i toppledelsen på grunn av sin innsats som bindeledd mellom Quisling og Hjemmefronten og for å sikre ro og kontroll over politiet ved fredslutningen.
+Politiinspektør [[Knut Rød]], som organiserte arrestasjonene av norske jøder ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.
+=== Ledelse ===
+====Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)====
+*Generalmajor i politiet [[Oliver Møystad]] (1941–43)
+*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1943–45)
+*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
+*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)
+====Statspolitiet====
+*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1941–45)
+*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
+*Politioberstløytnant [[Sverre Marinius Johansen]] (1945)
+*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)
+====Statspolitiet i Oslo====
+*Politioberst [[Karl Marthinsen]] (1941–43)
+*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1943–44?)
+*Politioberstløytnant [[Ragnvald Kranz]] (1944–45)
+====Statspolitiet i Bergen====
+*Statspolitifullmektig [[Alf Hans Granaas]] (1941–43)
+*Statspolitiinspektør [[Sverre Johansen|Sverre Marinius Johansen]] (1943–45)
+*Statspolitiinspektør [[Johan Hilmar Bjørgan]] (1945)
+====Statspolitiet i Trondheim====
+*Statspolitiinspektør [[Roar Lund]] (1941–43)
+*Statspolitiinspektør [[Jørgen Voldstad]] (1943–45)
+*Statspolitifullmektig [[Hans Birger Ekeland]] (1945)
-Den opprinnelige styrken var på 150 mann. På det meste, på sommeren [[1944]], var det ansatt 340 menn og ti kvinner i Statspolitiet.
+====Statspolitiet i Stavanger====
+*Statspolitiinspektør [[John Georg Ekerholt]] (1941–43)
+*Statspolitiinspektør [[Hans Jacob Skaar Pedersen]] (1943–45)
+====Statspolitiet i Kristiansand====
+*Statspolitifullmektig [[Tarald Løvstad]] (1942–45)
+====Statspolitiet i Tromsø====
+*Statspolitifullmektig [[Sigurd Hagen]] (1941–45)
-Under [[deportasjonen av jødene]] spilte Statspolitiet en sentral rolle.
+====Berg interneringsleir====
+{{Utdypende artikkel|Berg interneringsleir}}
+*Statspolitiinspektør [[Eivind Wallestad]] - kommandant (1942–45)
+*Statspolitiløytnant [[Leif Brynjulf Lindseth]] – vaktsjef (1942–45)
+*Statspolitiløytnant [[Alf Kjørner]] – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942
-Ansatte i Statspolitiet brukte ved flere tilfeller, og spesielt mot slutten av okkupasjonstiden, [[tortur]] mot fanger. Dette skal ha skjedd uten tillatelse fra høyeste hold, og ble etterforsket og straffet i de tilfeller man ble kjent med.
+====Grensepolitiet====
+{{Utdypende artikkel|Grensepolitiet}}
+*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1941–43)
+*Politioberstløytnant [[Gottfrid Skule]] (1943–45)
 ==Litteratur==
-* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspoliet»] i ''Norsk krigsleksikon''
+* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}
+* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s7.html#statspolitiet «Statspolitiet»] i ''Norsk krigsleksikon''
+* Harper, Christopher S.: ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'', [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]], Oslo 2012.
+* [https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/07/09/196695/derfor-var-stapo-intenst-forhatt Derfor var Stapo intenst forhatt], ABC Nyheter, 9. juli 2014
 [[Kategori:Andre verdenskrig]]
 [[Kategori:Politi]]
+{{bm}}