Statsrådssaken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at [[Christian Selmers ministerium]] i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.|riksrettssak]] som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong [[Oscar II]] det kortlivende [[aprilministeriet]] som måtte gå av i juni til fordel for [[Johan Sverdrups regjering]] som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget. | Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at [[Christian Selmers ministerium]] i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.|riksrettssak]] som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong [[Oscar II]] det kortlivende [[aprilministeriet]] som måtte gå av i juni til fordel for [[Johan Sverdrups regjering]] som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget. | ||
Innføringa av parlamentarisme som sedvane – det var først i 2007 at prinsippet ble nedfelt i [[Grunnloven]] – var et viktig steg på veien mot [[unionsoppløsningen]] i 1905. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Politikk]] | [[Kategori:Politikk]] | ||
[[Kategori:Stortinget]] | [[Kategori:Stortinget]] | ||
[[Kategori:Unionsoppløsninga]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||
Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 06:16
Statsrådssaken var en politisk konflikt som begynte for alvor i slutten av 1860–årene og handlet om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til Stortinget. Striden utviklet seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skulle sammensettes, virke og bestå uavhengig av det: det handlet altså til slutt om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet.
Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid mellom konge/regjering og konservative på Stortinget samt store deler av embetsstanden, mot en bred opposisjon som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte.
Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at Christian Selmers ministerium i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en riksrettssak som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong Oscar II det kortlivende aprilministeriet som måtte gå av i juni til fordel for Johan Sverdrups regjering som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget.
Innføringa av parlamentarisme som sedvane – det var først i 2007 at prinsippet ble nedfelt i Grunnloven – var et viktig steg på veien mot unionsoppløsningen i 1905.