Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid mellom konge/regjering og konservative på Stortinget samt store deler av embetsstanden, mot en bred opposisjon som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte. | Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid mellom konge/regjering og konservative på Stortinget samt store deler av embetsstanden, mot en bred opposisjon som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte. | ||
Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at [[Christian Selmers ministerium]] i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.|riksrettssak]] som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong [[Oscar II]] det kortlivende [[aprilministeriet]] som måtte gå av i juni til fordel for [[Johan Sverdrups regjering]] som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget. | Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at [[Christian Selmers ministerium]] i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.|riksrettssak]] som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong [[Oscar II]] det kortlivende [[aprilministeriet]] som måtte gå av i juni til fordel for [[Johan Sverdrups regjering]] som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget etter en klar valgseier i stortingsvalget i 1882. | ||
Innføringen av parlamentarisme som sedvane – det var først i 2007 at prinsippet ble nedfelt i [[Grunnloven]] – var et viktig steg på veien mot [[unionsoppløsningen]] i 1905. | Statssådsaken og innføringen av parlamentarismen var et brudd med den embetsmannsstaten som hadde preget Norge siden 1814. Embetsmennene utgjorde hovedtyngden både i regjering og på Stortinget, foruten i både statlig og kommunal forvaltning. Striden førte til seier for opposisjonen og innføringen av parlamentarismen og en enda større valgseier for [[Venstre]] i stortingsvalget året etter. Ved innføringen av parlamentarismen ble regjeringen avhengig av å ha tillit og støtte fra et flertallet på Stortinget, og opposisjonen kunne danne regjeringer om den vant flertall ved stortingsvalg. | ||
Innføringen av parlamentarisme som konstitusjonell sedvane – det var først i 2007 at prinsippet ble nedfelt i [[Grunnloven]] – var et viktig steg på veien mot [[unionsoppløsningen]] i 1905. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||