Statsrådssaken: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Statsrådssaken]]''' var en politisk konflikt som begynte for alvor i slutten av 1860–årene og handlet om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til [[Stortinget]]. Striden utviklet seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skulle sammensettes, virke og bestå uavhengig av det: det handlet altså til slutt om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet.
'''[[Statsrådssaken]]''' var en politisk konflikt som begynte for alvor i slutten av 1860–årene og handlet om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til [[Stortinget]]. Striden utviklet seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skulle sammensettes, virke og bestå uavhengig av det: det handlet altså til slutt om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet.


Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid mellom konge/regjering og konservative på Stortinget samt store deler av embetsstanden, mot en bred opposisjon som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte.
Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid mellom konge/regjering og konservative på Stortinget samt store deler av embetsstanden, mot en bred opposisjon som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte. Statsrådssaken har ofte blitt framstilt gjennom en personifisering av kampen mellom [[Johan Sverdrup]] (Stortinget) mot [[Frederik Stang]] (regjeringen).


Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at [[Christian Selmers ministerium]] i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.|riksrettssak]] som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong [[Oscar II]] det kortlivende [[aprilministeriet]] som måtte gå av i juni til fordel for [[Johan Sverdrups regjering]] som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget etter en klar valgseier i stortingsvalget i 1882.
Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at [[Christian Selmers ministerium]] i mars 1884 ble fradømt sine embeter i en [[Riksrettssaken mot statsminister Selmer m.fl.|riksrettssak]] som hadde pågått i perioden 1883-1884 etter at regjeringen nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om at statsrådene skulle ha adgang til Stortingets møter. Dette førte til at kong [[Oscar II]] det kortlivende [[aprilministeriet]] som måtte gå av i juni til fordel for [[Johan Sverdrups regjering]] som hadde parlamentarisk støtte i Stortinget etter en klar valgseier i stortingsvalget i 1882.
Skribenter
87 027

redigeringer