Statsrådssaken
Statsrådssaken var en politisk konflikt som begynte for alvor i slutten av 1860–årene og handlet om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til Stortinget. Striden utviklet seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen måtte ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skulle sammensettes, virke og bestå uavhengig av det: det handlet altså til slutt om Norge skulle ha en parlamentarisk statsskikk eller en statsskikk basert på maktfordelingsprinsippet.
Statsrådssaken var kjernen i en forfatningsstrid mellom konge/regjering og konservative på Stortinget samt store deler av embetsstanden, mot en bred opposisjon som ønsket seg betydelige endringer av styreform og maktfordeling, og dessuten et maktskifte.
Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge i 1884 med at Christian Selmers ministerium ble fradømt sine embeter i en riksrettssak i perioden 1883-1884 da den nektet å sanksjonere på en grunnlovsbeslutning om dette.