Stattholdergården: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
(Korrigert navnehistorikk og restauranthistorikk)
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Statholdergaarden.jpg|Stattholdergården i 2007. {{byline|Kjetil Ree}}}}
{{thumb høyre|Statholdergaarden.jpg|Stattholdergården i 2007. {{byline|Kjetil Ree}}}}
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0103 1.jpg|Eldre foto av Stattholdergården, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}}
'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]], og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820. I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok dette navnet i 1957[[Ulrik Frederik Gyldenløve]], og Calmeyergården etter [[Mathias Calmeyer]].
'''Stattholdergården''', også kjent som '''Calmeyergården''' og '''Myntmestergården''', ligger i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 11 i [[Oslo]]. Gården er reist i [[1640-åra]] og er dermed blant de eldste bevarte bygningene i Oslo. Den ble til midten av 1900-årene kalt ''Calmeyergården'' etter eiere fra 1766 til 1820, omkring 1800  [[Mathias Calmeyer]] (1742—1801). I nyere tid kalles den Stattholdergården etter restauranten som tok navnet «Statholdergaarden» i 1957 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638—1704), greve av Larvik.  


==Bygningen==
==Bygningen==


Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Opprinnelig karnapp er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen]] i [[1716]], og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygnging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.
Gården ble reist for myntmester [[Peter Grüner (d. 1650)|Peter Grüner]] (ca. [[1585]]–[[1650]]), hvis navn står på murankrene på fasaden mot Rådhusgata. Et opprinnelig [[karnapp]] er beholdt, noe som er sjeldent i Oslo, da de ble forbudt i 1745 og de fleste senere er fjernet. Fasaden er i rød tegl, med fløyer i bindingsverk. Saltaket med gavler i renessansestil ble skadet av kanonild fra [[Akershus slott og festning|festningen]] under [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen]] i [[1716]] og erstattet av slakere valmtak. Nå har bygningen mansardtak etter en ombygging i [[1916]]. To rom har bevart stukkhimlinger i rokokkostil.


==Eiere og brukere==
==Eiere og brukere==


Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I [[1680]] flyttet stattholder Gyldenløve hit fra stattholderboligen på festningen. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.  
Den første eieren var som nevnt Peter Grüner, som døde i [[1650]]. I slutten av 1600-årene bodde stattholder Gyldenløve mest i Danmark, og i Christiania heller her enn i stattholderboligen på Akershus slott. Han bodde ikke fast her, men brukte den under sine besøk i Norge.  


I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.  
I [[1689]] ble det opprettet postkontor i bygningen, og dette holdt til der i ti års tid. Omrent på denne tiden bodde også [[Peter Wessel Tordenskjold]] her en periode.  


Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' var etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.  
Kjøpmann Mathias Calmeyer kjøpte gården i 1776, og hans sønn Henrik Calmeyer var eier fra 1800 til 1820. Gården ble til midt på 1900-tallet kalt ''Calmeyergården'' etter dem. I 1838 var traktør P. Lorentz leietaker og kan ha drevet serveringssted her.<ref>Chr. H. Grosch; ''Christiania – Bevaring og fornyelse'', Oslo 1972, s. 176.</ref> Fra 1857 holdt E. Christensens Cafe & Restaurant til her, senere [[Engebret Cafe]], som i 1863 flyttet til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]]. Restaurant ''Anglais'' ble etablert her i 1891, med L. Lind som restauratør. Året etter overtok Frithjof Paulsen, som drev restauranten til 1896. Etter flere eierskifter overtok ''Aksel Paulsen'', ikke å forveksle med kjøpmann og skøyteløper [[Axel Paulsen]]. Han drev den under eget navn til 1930, da en ny eier overtok og kalte restauranten ''Excellent''. Den skiftet i 1957 navn til ''Statholdergaarden restaurant''.<ref>Adressebøker for Christiania og Oslo 1891-1958.</ref> Restauranten brant i [[1986]]. Interiøret ble reddet og lokalet ble restaurert. Den har siden [[1994]] vært drevet av Annette og [[Bent Stiansen]] og regnes som en av byens beste spisesteder, med én stjerne i Michelinguiden.  


==Kilder==
==Kilder==
Linje 25: Linje 25:
==Noter==
==Noter==


[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
[[kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]