291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Stavanger''' er en by og administrasjonssenteret i Stavanger kommune i Rogaland. Grunnleggelsen dateres til mellom 1122 og 1128, i forbindelse med at Stavanger bispedøm…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | |||
== | '''[[Stavanger]]''' er en by som utgjør kjernen i [[Stavanger kommune]]. Den opprinnelige byen har spredd seg inn i det som tidligere var nabokommuner, og som over tid har blitt innlemma i Stavanger kommune. Tettstedet hadde innafor kommunegrensa nær 145 000 innbyggere i 2022, hvilket gjør Stavanger til Norges fjerde største by. Tar man med tettstedene i [[Sandnes kommune|Sandnes]], [[Sola kommune|Sola]] og [[Randaberg kommune|Randaberg]] kommuner kommer man opp i rundt 230 000 innbyggere, noe som gjør [[Stavanger/Sandnes]] til landets tredje største tettsted. Gjennom historia har Stavanger vært et viktig maktsenter, både verdslig og religiøst. I nyere tid er Stavanger blitt kjent som «oljehovedstaden». | ||
[[ | ==Navnet== | ||
Det [[Norrønt|norrøne]] navnet ''Stafangr'' er sammensatt av ''stafr'', 'stav' og ''angr'', 'fjord'. Det er stort sett enighet om at fjorden er innløpet til [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. Staven er der flere teorier omkring. Det kan være den bratte skrenten på [[Valberget]], men det kan også være [[Kongssteinen (Stavanger)|Kongssteinen]], en kampestein av granitt som tidligere lå på toppen av [[Risberget (Stavanger)|Risberget]]. Ordet ''stafr'' ble også brukt om grensemerker, og denne steinen fungerte som grensemerke. Enda et alternativ er at stav viser direkte til fjorden, siden fjordløpet er temmelig rett - som en stav. I byvåpenet er det brukt ei avkvista vinranke, som viser til leddet 'stav-' - men dette er ikke en forklaring, det er et heraldisk ordspill. | |||
Folk fra Stavanger kalles 'siddiser'. Ordet er en forvanskning av det engelske ''citizen'', 'borger' - 'siddisen' er altså en byborger, i motsetning til jærbuene utafor byen. | |||
==Historie== | |||
De eldste sporene etter befolkning i området finner man på [[Rennesøy]]. Der bosatte folk seg forholdsvis raskt etter at landet steg opp for omkring 10 000 år siden. Grunnlaget for at det kunne oppstå en by i området kom selvsagt mye seinere. I [[bronsealderen]] oppsto en rik høvdingklasse i området, og i løpet av [[jernalderen]] ble det etablert flere hundre gårder på [[Jæren|Nord-Jæren]]. Området var viktig for vikingferdene mot vest, noe som tilførte betydelig rikdom. Det er allikevel ikke mulig å fastslå om et særskilt høvdingsete utvikla seg til byen, eller som den oppsto mer som et handelssted mellom flere høvdingseter. | |||
Området ble tidlig kristna. Allerede midt på 900-tallet opphørte den norrøne gravskikken i Stavanger-området, og de eldste kristne gravene der er datert omtrent til samme tid. Det er rimelig å anta at det sto ei trekirke der [[Stavanger domkirke]] nå står. Domkirka ble påbegynt omkring år 1100, og sto ferdig omkring 1150. [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta i 1120-åra. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] var opprinnelig bispebolig, og det ble også oppført flere andre kirker og klostre. I andre halvdel av 1100-tallet ga [[Magnus Erlingsson]] «bæen» til [[St. Svithun]], byens skytshelgen. Det er usikkert hva 'bæen' egentlig betyr - byen eller gården - men det er sannsynlig at det er byen det dreier seg om. | |||
I 1425 fikk Stavanger byrettigheter, og ble dermed en [[kjøpstad]]. Innbyggertallet var nokså lavt, og gjennom hele [[middelalderen]] var byen primært bispesete, ikke handelssted. Dermed førte [[reformasjonen]] til store endringer. Da kirkas eiendommer ble ekspropriert, St. Svithuns skrin forsvant og området ble lagt under [[Bjørgvin bispedømme|superintendenten i Bergen]] var det lite aktivitet igjen i Stavanger. Først på 1600-tallet kom det ny aktivitet. I 1600 var det anslagsvis 800 innbyggere der, og rett før [[Bybrannen i Stavanger 1684|bybrannen i 1684]] var det 1460 innbyggere - altså en betydelig vekst. Byen tiltrakk seg i denne tida en rekke utenlandske kunstnere, blant annet [[Peter Reimers]], [[Gottfried Hendtzschel]], [[Thomas Snekker]] og [[Andrew Smith]], og med dem oppsto [[stavangerrenessansen]] i første halvdel av 1600-tallet. Men byen ble også ramma av [[Pestepidemier|pest]] flere ganger, og under [[Bybrannen i Stavanger 1633|bybrannen i 1633]] ble omkring 2/3 av husene flammenes rov. Bybrannen i 1684 tok nær halvparten av den gjenoppbygde byen. I 1686 mista Stavanger kjøpstadsrettighetene, men gjenoppbygginga ble satt i høygir, og i 1690 fikk de privilegiene tilbake. | |||
På 1800-tallet førte [[Sild|sildefisket]] til et økonomisk oppsving. Det var ikke bare selve fiskeriet som var lønnsomt; byen fikk også en stor hermetikkindustri. Bedre økonomi ga bedre investeringsmuligheter, og det førte til vekst i skipsfarten. Åpninga av [[Jærbanen]] til [[Egersund]] i 1878 ga bedre kommunikasjonslinjer inn i landet; den ble senere kobla til [[Sørlandsbanen]] og ga enda større muligheter. Mot slutten av 1800-tallet kom mange av de viktige institusjonene på plass, som [[Rogaland Teater]], [[Stavanger Turnhall]], [[Stavanger Museum]], [[Stavanger sykehus]] og [[Stavanger folkebibliotek]]. Blant viktige foreninger kan nevnes [[Stavanger Turistforening]] (1887) og ikke minst [[Idrettslaget Viking]] (1899). I 1925, i forbindelse med feiring av 800-årsjubileet for opprettelsen av bispesetet, ble Stavanger igjen bispeby. Det hadde i denne perioden utvikla seg et velstående borgerskap, og sosietetslivet i Stavanger var kjent langt utafor Rogalands grenser. | |||
I 1940 ble [[Stavanger lufthavn, Sola]] angrepet av tyske fly tidlig på morgenen 9. april. Byen var i praksis umulig å forsvare med de styrkene man hadde til rådighet, og ble tatt uten kamp. Men en del menn forlot byen for å melde seg til tjeneste, og deltok i kamper andre steder i området. Under krigen var Stavanger en viktig havn for tyskerne, og det var også de som sørga for å knytte Jærbanen, [[Flekkefjordbanen]] og Sørlandsbanen sammen. Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble tre menn fra Stavanger dømt til døden og henretta. | |||
I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]]. | |||