291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
De eldste sporene etter befolkning i området finner man på [[Rennesøy]]. Der bosatte folk seg forholdsvis raskt etter at landet steg opp for omkring 10 000 år siden. Grunnlaget for at det kunne oppstå en by i området kom selvsagt mye seinere. I [[bronsealderen]] oppsto en rik høvdingklasse i området, og i løpet av [[jernalderen]] ble det etablert flere hundre gårder på [[Jæren|Nord-Jæren]]. Området var viktig for vikingferdene mot vest, noe som tilførte betydelig rikdom. Det er allikevel ikke mulig å fastslå om et særskilt høvdingsete utvikla seg til byen, eller som den oppsto mer som et handelssted mellom flere høvdingseter. | De eldste sporene etter befolkning i området finner man på [[Rennesøy]]. Der bosatte folk seg forholdsvis raskt etter at landet steg opp for omkring 10 000 år siden. Grunnlaget for at det kunne oppstå en by i området kom selvsagt mye seinere. I [[bronsealderen]] oppsto en rik høvdingklasse i området, og i løpet av [[jernalderen]] ble det etablert flere hundre gårder på [[Jæren|Nord-Jæren]]. Området var viktig for vikingferdene mot vest, noe som tilførte betydelig rikdom. Det er allikevel ikke mulig å fastslå om et særskilt høvdingsete utvikla seg til byen, eller som den oppsto mer som et handelssted mellom flere høvdingseter. | ||
Urgården for byen Stavanger var [[Eiganes (gård i Stavanger)|Eiganes]], og ut fra denne ble det utskilt andre gårder i [[folkevandringstida]]. Muligens var [[Hetland (gård i Stavanger)|Hetland]] den første. Andre tidlige gårder var [[Ullandhaug (Stavanger gnr. 24)|Ullandhaug]], [[Stokka (Stavanger gnr. 20)|Stokka]], [[Tjensvoll (navnegård i Stavanger)|Tjensvoll]], [[Tasta (navnegård i Stavanger)|Tasta]] og [[Auglend (Stavanger gnr. 18)|Auglend]]. | |||
Området ble tidlig kristna. Allerede midt på 900-tallet opphørte den norrøne gravskikken i Stavanger-området, og de eldste kristne gravene der er datert omtrent til samme tid. Det er rimelig å anta at det sto ei trekirke der [[Stavanger domkirke]] nå står. Domkirka ble påbegynt omkring år 1100, og sto ferdig omkring 1150. [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta i 1120-åra. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] var opprinnelig bispebolig, og det ble også oppført flere andre kirker og klostre. I andre halvdel av 1100-tallet ga [[Magnus Erlingsson]] «bæen» til [[St. Svithun]], byens skytshelgen. Det er usikkert hva 'bæen' egentlig betyr - byen eller gården - men det er sannsynlig at det er byen det dreier seg om. | Området ble tidlig kristna. Allerede midt på 900-tallet opphørte den norrøne gravskikken i Stavanger-området, og de eldste kristne gravene der er datert omtrent til samme tid. Det er rimelig å anta at det sto ei trekirke der [[Stavanger domkirke]] nå står. Domkirka ble påbegynt omkring år 1100, og sto ferdig omkring 1150. [[Stavanger bispedømme]] ble oppretta i 1120-åra. [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] var opprinnelig bispebolig, og det ble også oppført flere andre kirker og klostre. I andre halvdel av 1100-tallet ga [[Magnus Erlingsson]] «bæen» til [[St. Svithun]], byens skytshelgen. Det er usikkert hva 'bæen' egentlig betyr - byen eller gården - men det er sannsynlig at det er byen det dreier seg om. | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]]. | I etterkrigstida var sild, hermetikk og skipsfart fortsatt de viktigste inntektskildene. Men økonomien stagnerte i 1960-åra, og man måtte se seg om etter nye næringsveier. Redninga ble oljen, eller «oljå» som den heter på lokal dialekt. Flere internasjonale oljeselskaper valgte å slå seg ned der, siden Stavanger var den byen som lå nærmest de første oljefeltene. I 1972 valgte så [[Stortinget]] å legge hovedkvarteret til det nyoppretta [[Statoil]] til Stavanger. Siden har byen vært oljehovedstaden - med tusener av jobber, og på kjøpet oftest godt betalte jobber. I 1969 ble Distriktshøgskolen i Stavanger oppretta; den ble i 2005 til [[Universitetet i Stavanger]]. | ||
== Litteratur og kilder == | |||
* {{Stavanger byleksikon 2008}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | |||
[[Kategori:Byer]] | |||