291 440
redigeringer
→Palisadebygg
| Linje 31: | Linje 31: | ||
{{thumb|Greensted Church 01.jpg|Greensted Church i Essex i England er den eneste bevarte palisadekirken, og ble oppført på 1000-tallet. Som man ser på bildet er den nå sikra med et fundament som forhindrer at det går råte i stokkene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2018}} | {{thumb|Greensted Church 01.jpg|Greensted Church i Essex i England er den eneste bevarte palisadekirken, og ble oppført på 1000-tallet. Som man ser på bildet er den nå sikra med et fundament som forhindrer at det går råte i stokkene.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2018}} | ||
Palisadebygg regnes som den eldste teknikken. Her er veggene selvbærende, med stolper satt rett ned i bakken. De ble forkulla i nedre endre og satt inn med tjære, og grøfta de ble satt ned i ble gjerne fylt med stein for å få bedre drenering. Det er ikke sikkert påvist noen palisadekirker i Norge, men det er på ingen måte utenkelig at vi har hatt slike. I verdslige bygg var teknikken i bruk inn på 1100-tallet. | Palisadebygg regnes som den eldste teknikken. Her er veggene selvbærende, med stolper satt rett ned i bakken. De ble forkulla i nedre endre og satt inn med tjære, og grøfta de ble satt ned i ble gjerne fylt med stein for å få bedre drenering. Det er ikke sikkert påvist noen palisadekirker i Norge, men det er på ingen måte utenkelig at vi har hatt slike. I verdslige bygg var teknikken i bruk inn på 1100-tallet. Den ble også brukt langt senere, også i [[tidlig nytid]], for å lage enkle forsvarsverker – det er slike mange av oss først tenker på når vi hører ordet palisade. | ||
Som nevnt finnes det en bevart palisadekirke i England, Greensted Church i Essex, som er via til St. Andreas. Den ble tidligere datert til omkring 845, men en [[dendrokronologi]]sk analyse viser at tømmeret ble felt omkring 1053, og tidligst i 998; senest i 1063. | Som nevnt finnes det en bevart palisadekirke i England, Greensted Church i Essex, som er via til St. Andreas. Den ble tidligere datert til omkring 845, men en [[dendrokronologi]]sk analyse viser at tømmeret ble felt omkring 1053, og tidligst i 998; senest i 1063. | ||