Stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 48: Linje 48:


===Type A – enskipa kirker===
===Type A – enskipa kirker===
 
{{thumb|C12592 Kvernes stavkrk.jpg|Kvernes stavkirke, av Møretypen (A) med ytre skorder.|Olve Utne|2014}}
I disse kirkene er det lagt fire grove planker på et lavt steinfundament. Disse danner en svilleramme, som kan være lafta sammen i hjørnene for å gi bedre stabilitet. Hjørnestavene ble i noen tilfeller utstyrt med slisser i bunnen så de kunne felles ned over knutepunktet, dersom svillene var lafta. Det vanligste er at de i steder er ført inn i spor i svillene og festa med trenagler. På oversida av svillene er det skåret ut en not som veggplankene, eller tilene, er satt ned i. Plankene er også sammenføyd med [[not og fjær]]. Den siste veggplanken som ble satt inn var avsmalnende fra topp til bunn, og ble slått på plass som en kile for å holde veggen sammen. Øverst på veggen er en stavlegje, en bjelke med not på undersiden som plankene er satt inn i. På stavlegjene hviler sperrebindene, som bærer taket. Undersperrer eller saksesperrer er forbundet med disse, og under knutepunktet for saksesperrene ligger en vannrett hanebjelke som låser det hele sammen. Ved de nedre delene av hovedsperrene brukte man naturlige bueknær som ble nagla til sperrer og stavlegje for å avstive bygget. Det er også nedfelt en mønsås og ett eller flere par sideåser i sperrene for ytterligere avstiving.  
I disse kirkene er det lagt fire grove planker på et lavt steinfundament. Disse danner en svilleramme, som kan være lafta sammen i hjørnene for å gi bedre stabilitet. Hjørnestavene ble i noen tilfeller utstyrt med slisser i bunnen så de kunne felles ned over knutepunktet, dersom svillene var lafta. Det vanligste er at de i steder er ført inn i spor i svillene og festa med trenagler. På oversida av svillene er det skåret ut en not som veggplankene, eller tilene, er satt ned i. Plankene er også sammenføyd med [[not og fjær]]. Den siste veggplanken som ble satt inn var avsmalnende fra topp til bunn, og ble slått på plass som en kile for å holde veggen sammen. Øverst på veggen er en stavlegje, en bjelke med not på undersiden som plankene er satt inn i. På stavlegjene hviler sperrebindene, som bærer taket. Undersperrer eller saksesperrer er forbundet med disse, og under knutepunktet for saksesperrene ligger en vannrett hanebjelke som låser det hele sammen. Ved de nedre delene av hovedsperrene brukte man naturlige bueknær som ble nagla til sperrer og stavlegje for å avstive bygget. Det er også nedfelt en mønsås og ett eller flere par sideåser i sperrene for ytterligere avstiving.