291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}} | {{thumb |Borgund stavkirke01.JPG|[[Borgund stavkirke]] i [[Lærdal kommune|Lærdal]]|Svein Harkestad}} | ||
{{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}} | {{thumb|Holtålen, snittegning, Håkon Christie.jpg|Snitt-tegning av [[Haltdalen stavkirke]]s konstruksjon, nå på [[Trøndelag folkemuseum]]. Tegnet av Håkon Christie}} | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og der har de også Hemse stavkirke som er pakka ned og ligger på et museumslager. I England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra. | Stavkirker eksisterte over hele Nord-Europa i middelalderen. Det spesielle med Norge er at så mange er bevart. Det står en stavkirke i Hedared i Sverige, og der har de også Hemse stavkirke som er pakka ned og ligger på et museumslager. I England finner vi en palisadekirke, Greensted Church i Essex. Palisadebygg er en nær slektning av stavbygg. En kan sørge over at bare 28 stavkirker er bevart i Norge, men i en internasjonal sammenheng er dette altså helt unikt. Det er vanskelig å forklare sikkert hvorfor de har blitt bevart her, og ikke i andre land. Som det er nevnt over forsvant de i raskt takt etter 1350, og det var få nybygg i de neste 200 årene. Etter reformasjonen var det nye krav til kirkene. Prekestolen skulle være et midtpunkt, og menigheten måtte ha sitteplass. Bruken av salmebøker førte også til at man måtte ha bedre lys. De gamle kirkene ble ombygd, og det kom ut på 1600-tallet en del nye kirker som følge av nye bosetningsmønstre. Da hadde stavbygg gått av moten, og [[laft]] ble foretrukket. I en del tilfeller ble stavkirker utvida med stavteknikk, og i andre tilfeller fikk de påbygg i lafteteknikk. Den siste ombygginga vi kjenner der en brukte stavteknikk fant sted i 1720-åra. | ||
I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[ | I 1850 var det omkring 60 stavkirker igjen i Norge, de fleste av dem kraftig om- og påbygd. I siste halvdel av 1800-tallet var det en gryende interesse for vår kulturarv, og særlig malerne [[Johannes Flintoe]] og [[J.C. Dahl]] trakk fram stavkirkene. Dahl sto bak redninga av [[Vang stavkirke]] ved å besørge salget til kongen av [[Preussen]] og flytting til [[Schlesien]], i dag i Polen. Samtidig som noen begynte å tenke på vern av stavkirkene, hadde vi et lovverk som trakk i den andre retninga. I kirkeloven av 1851 var det nemlig krev om at minst tre tiendedeler av menigheten skulle ha plass i soknekirken. Dette førte til mange nybygg, og den enkleste løsninga var å rive stavkirkene og bygge på samme tomt – ofte med gjenbruk av materialer. [[Fortidsminneforeningen]] gjorde en stor innsats for å redde stavkirker, blant annet ved å kjøpe noen av dem for å bevare dem på opprinnelig plass. Noen ble også flytta, som [[Gol stavkirke]] som nå er på [[Norsk Folkemuseum]] og [[Fortun stavkirke]] som havna på [[Fantoft]] i [[Bergen]]. | ||
==De bevarte stavkirkene== | ==De bevarte stavkirkene== | ||
| Linje 322: | Linje 321: | ||
* Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm. | * Hemse stavkirke, tatt ned på Hemse på Gotland, og lagres på Statens historiska museum i Stockholm. | ||
* [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen. | * [[Vang stavkirke]], opprinnelig fra [[Vang i Valdres]]. Står i Karpacz i Polen. | ||
==Bevaring== | |||
{{thumb|Atrå stavkyrkje teikning.jpg|Denne tegningen av [[Atrå stavkirke]] ble trolig laget mens den ble revet i 1830-åra. Ukjent tegner, henta fra ''Tinn soga''.}} | |||
Hvis vi holder oss til tallet 1000 som det totale antall stavkirker som ble bygd i middelalderen, er i underkant av 3 % av disse bevart. Det var først på midten av 1800-tallet at man begynte å se verdien av bevaring. Før det var stavkirkene bruksbygninger, og når de ikke lenger kunne fylle sin funksjon på grunn av forfall, størrelse eller beliggenhet var det liten grunn til å ta vare på dem. En holdning man støter på i diskusjonene om riving er at det rett og slett ble oppfatta som flaut å ha den gamle, falleferdige kirken stående. Det var også ofte både ønske om og behov for å gjenbruke tomta – kirken skulle stå der den alltid hadde stått. Ut over riving må vi anta at et betydelig antall stavkirker har brent gjennom århundrenes løp. | |||
Da [[Fortidsminneforeningen]] ble grunnlagt i 1844 var bevaring av stavkirker en av de første sakene de engasjerte seg i. De redda først [[Heddal stavkirke]], og dernest [[Borgund stavkirke]]. For sistnevntes del ble løsninga at Fortidsminneforeningen besørga tegninger til ny soknekirke og bidro med finansiering av den, mot at de fikk overta stavkirken. Dette klarte de ved hjelp av en bevilgning fra [[Stortinget]]. | |||
Først i 1880-åra hadde opinionen mot riving av stavkirker blitt så sterk at menigheter rundt om i landet ikke lenger kunne rive. | |||
I siste halvdel av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet ble mange stavkirker restaurert. Først i 2001 kom et helhetlig program for vern og restaurering, i regi av [[Riksantikvaren]]. Målet var å sette i stand stavkirkene så de kan bevares, å konservere dekor og kunst og å innhente mer dokumentasjon om bygningene. | |||
==Materialer== | ==Materialer== | ||
[[Furu]] var det vanligste materialet. | [[Furu]] var det vanligste materialet. Til grunnkonstruksjonen ble det brukt malmfuru, som har hatt tett vekst og derfor stor andel kjerneved hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Slik er dette naturlig impregnert, noe som har bidratt til bevaring. | ||
I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik. | I de to bevarte stavkirkene utafor Norge, Hedared i Sverige og Greensted i England, er det brukt eik. | ||
| Linje 360: | Linje 370: | ||
Det er tre undertyper av type A: | Det er tre undertyper av type A: | ||
* ''Haltdalentypen'' har med rektangulært skip og smalere kor som er tilnærma kvadratisk. Denne typen var vanligst på begynnelsen av 1100-tallet, og omtales som den enkleste stavkirketypen. Det var enkelt å utvide dem ved å bygge ut koret til samme bredde som skipet. [[Haltdalen stavkirke, som egentlig er en sammensetning av stavkirkene | * ''Haltdalentypen'' har med rektangulært skip og smalere kor som er tilnærma kvadratisk. Denne typen var vanligst på begynnelsen av 1100-tallet, og omtales som den enkleste stavkirketypen. Det var enkelt å utvide dem ved å bygge ut koret til samme bredde som skipet. [[Haltdalen stavkirke]], som egentlig er en sammensetning av stavkirkene fra [[Haltdalen]] og [[Ålen]] og som nå står på [[Trøndelag Folkemuseum]], er av denne typen. | ||
* ''Midtmastkirketypen'' har en stav midt i kirken som går opp i takkonstruksjonen, men ikke heva midtrom som type B. Den er særlig kjent fra [[Numedal]] og [[Hallingdal]], og opptrådte fra omkring 1200. | * ''Midtmastkirketypen'' har en stav midt i kirken som går opp i takkonstruksjonen, men ikke heva midtrom som type B. Den er særlig kjent fra [[Numedal]] og [[Hallingdal]], og opptrådte fra omkring 1200. | ||
* ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen. | * ''Møretypen'' er enskipa med mellomstaver i veggene. De har ankerbjelker tvers over skipet i høyde med stavlegjene, noe som er unikt for denne typen. De har også avstiving utendørs i form av skorder, grove avstiverstokker som er satt på skrå opp mot veggene og som gir ekstra beskyttelse mot vind. [[Kvernes stavkirke]] og [[Rødven stavkirke]] er eksempler på denne typen. | ||
| Linje 396: | Linje 407: | ||
===Stiler=== | ===Stiler=== | ||
{{thumb|Fåberg stavkirke portal Oldsaksamlingen C 3002 og C 3005.JPG|Portalen fra Fåberg stavkirke, nå på Historisk museum i Oslo, er i romansk stil og tilhører Sogn-Valdres-Telemarkgruppa.|Chris Nyborg|2013}} | |||
Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler. | Hoveddelen av de bevarte portalene er i [[romansk stil]], uten trekk fra [[gotisk stil]]. En deler gjerne portalene stilistisk inn i tre grupper: [[Urnesstil]], romansk og sene portaler. | ||
| Linje 429: | Linje 441: | ||
[[Kategori:Stavkirker| ]] | [[Kategori:Stavkirker| ]] | ||
[[Kategori:Kirkearkitektur]] | [[Kategori:Kirkearkitektur]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||