136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Steigen prestegård eller Laskestad er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med gunstige klimatiske forho…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Steigen prestegård eller Laskestad er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog og denne er fredet som naturreservat. | Steigen prestegård eller Laskestad er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårder i distriktet. Matrikkelgården utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området. | ||
=== Historie === | === Historie === | ||
Prestegården ligger over to kilometer fra den gamle middelalderkirken på Steigen. Prestegården har ligger der den nå ligger ihvertfall siden reformasjonen i 1587 <ref name=":0">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Like ved kirken lå fra 1223-1797 lagmannssetet for [https://snl.no/Steigen Nordland]. Lagmannsgården var en stor eiendom som utgjorde i alt 12 våg skyld og dette kan ha vært en medvirkende årsak til at presten bodde såpass langt unna kirken<ref name=":0" />. Laskestad var fra gammelt en gård med 4 våg skyld. | |||
=== Prestegårdshagen === | === Prestegårdshagen === | ||
Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff | Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872. Hagen ble anlagt på oppfordring fra Professor Schübeler i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det hverken trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste rogn og bjørk. Hageanlegget på prestegården bidro til at der ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Schübeler sendte nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":0" />. Hagen ble dermed en stor forsøksstasjon som gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. | ||
=== Fredning === | === Fredning === | ||