Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenker oppslagsordet, standard overskrifttyper
(Kategorier) |
(Lenker oppslagsordet, standard overskrifttyper) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Steigen prestegård.jpg|Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum.}} | |||
'''[[Steigen prestegård]]''' (egentlig '''Laskestad''') er en gammel [[prestegård]] i nåværende [[Steigen kommune]] i [[Nordland fylke|Nordland]]. Gården ligger på sørsida av [[Engeløya]] i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog og denne er fredet som naturreservat<ref name=":4">https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2011-02-25-242</ref>. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av [[Opplysningsvesenets fond]]<ref>https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Soer-Haalogaland-bispedoemme/Steigen-prestebolig</ref>. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området. | |||
== Navnet == | |||
Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av O. Rygh. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>. | Prestegårdens egentlige og opprinnelige navn er Laskestad. Dette har en lengre omtale i [[Norske gaardsnavne]] av O. Rygh. Uttalen oppgis der å være ''la`ssta''. Gjennom tidene har skrivemåten vært forskjellig og den eldste kjente formen er ifølge Rygh; Leskested, senere ble navnet skrevet Laschestad (1610, 1661 og 1723). Ifølge Rygh er navnet enestående, men kan muligens sammenlignes med andre navn som inneholder førsteleddet ''Lasken.'' Dette navnet går igjen 56 ganger som navn på noen små gårder i det tidligere Jarlsberg og Larviks Amt (Vestfold). Han mener navnet har sammenheng med ordet laske, dvs. kile, eller strimmel ''"som syes ind i et klædningsstykke, som stedsnavn vel om et kileformet stykke Jord''"''.'' Videre nevnes det at opphavet kan ligge i et elvenavn, ettersom det på Mo finnes en bekk med navnet Laskbekken. Ved prestegården skal det i gammel tid ha vært en forholdsvis stor bekk som senere for det meste ble bortledet. Denne bekken mener Rygh kan ha vært grunnlaget for gårdsnavnet, men at dette imidlertid er svært usikkert. Uansett er navnet etter hans mening mye nedslitt og endret fra sin opprinnelige form<ref>O. Rygh: Norske Gaardsnavne: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS263598%4058466=on</ref>. | ||
[[Fil:Steigen kirke, Nordland - Riksantikvaren-T415 01 0059.jpg|miniatyr|Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Middelalderkirken er den hvitkalkede delen til venstre. Eier: Riksantikvaren]] | [[Fil:Steigen kirke, Nordland - Riksantikvaren-T415 01 0059.jpg|miniatyr|Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Middelalderkirken er den hvitkalkede delen til venstre. Eier: Riksantikvaren]] | ||
== Historie == | |||
[[Fil:Frederik Nicolai Jensen - Selvportrett - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - J000224.jpg|miniatyr|261x261pk|Frederik Nikolai Jensen, prest til Steigen 1863-1870. I hans tid på Laskestad ble den første store driftsbygningen bygget. Selvportrett. Eier: Riksantikvaren]] | [[Fil:Frederik Nicolai Jensen - Selvportrett - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - J000224.jpg|miniatyr|261x261pk|Frederik Nikolai Jensen, prest til Steigen 1863-1870. I hans tid på Laskestad ble den første store driftsbygningen bygget. Selvportrett. Eier: Riksantikvaren]] | ||
Prestegården ligger over to kilometer fra den gamle middelalderkirken på [[Steigen kirke|Steigen]]. Prestegården har ligget der den nå ligger ihvertfall siden reformasjonen i 1587 <ref name=":0">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Like ved kirken lå fra 1223 til 1797 lagmannssetet for [https://snl.no/Steigen Nordland]. [[Lagmannsgården]] var en stor eiendom med tilhørende vær som utgjorde i alt 12 våg skyld og dennes plassering kan ha vært en medvirkende årsak til at presten bodde såpass langt unna kirken<ref name=":0" />. Laskestad var fra gammelt en gård med 4 våg skyld. Foruten selve prestegården ble nabogården Myklebostad i øst brukt som underbruk. Myklebostad ble også brukt av eventuelle kapellaner presten hadde. 3 av totalt 6 våg av gården Myklebostad var dessuten lagt ut til enkesete til enken etter foregående prest<ref name=":0" />. Videre var også gården Haug lenger øst på Engeløya og gården Tro i Ledingen/Leiranger også periodevis anneksgårder under prestegården<ref name=":0" />. Alt dette gav rom for jordbruksdrift i stor målestokk og videre hadde presten i gammel tid jekt som ble brukt til føring av fisk til Bergen<ref name=":0" />. | Prestegården ligger over to kilometer fra den gamle middelalderkirken på [[Steigen kirke|Steigen]]. Prestegården har ligget der den nå ligger ihvertfall siden reformasjonen i 1587 <ref name=":0">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Like ved kirken lå fra 1223 til 1797 lagmannssetet for [https://snl.no/Steigen Nordland]. [[Lagmannsgården]] var en stor eiendom med tilhørende vær som utgjorde i alt 12 våg skyld og dennes plassering kan ha vært en medvirkende årsak til at presten bodde såpass langt unna kirken<ref name=":0" />. Laskestad var fra gammelt en gård med 4 våg skyld. Foruten selve prestegården ble nabogården Myklebostad i øst brukt som underbruk. Myklebostad ble også brukt av eventuelle kapellaner presten hadde. 3 av totalt 6 våg av gården Myklebostad var dessuten lagt ut til enkesete til enken etter foregående prest<ref name=":0" />. Videre var også gården Haug lenger øst på Engeløya og gården Tro i Ledingen/Leiranger også periodevis anneksgårder under prestegården<ref name=":0" />. Alt dette gav rom for jordbruksdrift i stor målestokk og videre hadde presten i gammel tid jekt som ble brukt til føring av fisk til Bergen<ref name=":0" />. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
# Kristian Erhardt Koren: 1893-1907 | # Kristian Erhardt Koren: 1893-1907 | ||
== Prestegårdshagen == | |||
[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg|miniatyr|Steigen prestegård sett fra fjellet. Fra slutten av 1800-tallet. Med den nye hovedbygningen og den berømte prestegårdshagen. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]] | [[Fil:Steigen prestegård 2.jpg|miniatyr|Steigen prestegård sett fra fjellet. Fra slutten av 1800-tallet. Med den nye hovedbygningen og den berømte prestegårdshagen. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]] | ||
[[Fil:Lilium monadelphum.jpg|miniatyr|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]] | [[Fil:Lilium monadelphum.jpg|miniatyr|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]] | ||
Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra [https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":0" />. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":3">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen ble anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [ | Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra [https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":0" />. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":3">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen ble anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":3" />. Særlig kjent fra hagen var Steigenliljen eller Kaukasusliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref> | ||
== Et mønsterbruk == | |||
Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. | Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. | ||
== Fredning == | |||
Hovedbygningen og stabburet ble fredet etter Lov om kulturminner i 1991<ref name=":2" />. | Hovedbygningen og stabburet ble fredet etter Lov om kulturminner i 1991<ref name=":2" />. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Stabburet kan være eldre enn hovedbygningen og er mulig flyttet i Wisløffs tid fra et annet sted på tunet. Det er i 1 ½ etasje, og er lafta av tømmer og kledd med stående rødmalt trepanel med grønne lister og vindusomramminger. Taket er tekket med firkantskifer og der står et enkelt lite klokketårn<ref name=":2" /> | Stabburet kan være eldre enn hovedbygningen og er mulig flyttet i Wisløffs tid fra et annet sted på tunet. Det er i 1 ½ etasje, og er lafta av tømmer og kledd med stående rødmalt trepanel med grønne lister og vindusomramminger. Taket er tekket med firkantskifer og der står et enkelt lite klokketårn<ref name=":2" /> | ||
== Prestegårdsskogen == | |||
Prestegårdsskogen som blant annet har verdens nordligste hasselskog er vernet som naturreservat. Naturreservatet utgjør et areal på 1153 daa utelukkende på prestegårdens grunn. Formålet med vernet er å bevare et rikt naturområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold og særskilt naturvitenskapelig verdi i form av naturtyper som ras- og naturbeitemark, og forekomster av krevende og sjeldne plantearter, sjeldne beitesopper samt tilhørende fauna. I området finnes en av verdens nordligste hasselforekomster<ref name=":4" />. | Prestegårdsskogen som blant annet har verdens nordligste hasselskog er vernet som naturreservat. Naturreservatet utgjør et areal på 1153 daa utelukkende på prestegårdens grunn. Formålet med vernet er å bevare et rikt naturområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særlig betydning for biologisk mangfold og særskilt naturvitenskapelig verdi i form av naturtyper som ras- og naturbeitemark, og forekomster av krevende og sjeldne plantearter, sjeldne beitesopper samt tilhørende fauna. I området finnes en av verdens nordligste hasselforekomster<ref name=":4" />. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Steigen kommune]] | [[Kategori:Steigen kommune]] | ||
[[Kategori:Prestegarder]] | [[Kategori:Prestegarder]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{bm}} | |||