136
redigeringer
Lagt til mer om prestegårdshagen
mIngen redigeringsforklaring |
(Lagt til mer om prestegårdshagen) |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
[[Fil:Steigen prestegård 2.jpg|miniatyr|Steigen prestegård sett fra fjellet. Fra slutten av 1800-tallet. Med den nye hovedbygningen og den berømte prestegårdshagen. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]] | [[Fil:Steigen prestegård 2.jpg|miniatyr|Steigen prestegård sett fra fjellet. Fra slutten av 1800-tallet. Med den nye hovedbygningen og den berømte prestegårdshagen. Hentet fra Professor Schübelers Viridarium Norvegicum]] | ||
[[Fil:Lilium monadelphum.jpg|miniatyr|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]] | [[Fil:Lilium monadelphum.jpg|miniatyr|Steigenlilje eller kaukasuslilje ''(Lilium monadelphum)'' kjent fra prestegårdshagen på Laskestad]] | ||
Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra [https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=": | Det som har gjort Steigen prestegård kjent er hagen som ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872 på oppfordring fra [https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler Professor Fredrik Schübeler] i Kristiania. Et større myrområde like ved hovedbygningen ble drenert og innhegnet. Utkastet til hagen ble laget av Wisløff selv og dette arbeidet ble av Schübeler i hans Viridarium Norvegicum betegnet som "meget smukt". Før hagen ble anlagt fantes det omtrent ikke trær eller busker omkring prestegården. Ved hjelp av konfirmantene som bodde på prestegården under konfirmantundervisningen ble det gjort en utstrakt planting av trær, for det meste av rogn og bjørk. Disse ble hentet fra en ungskog i nærheten. Foruten dette sendte Schübeler nordover 164 forskjellige arter trær og stauder, samt 212 forskjellige frøsorter<ref name=":02">Fygle, Svein: ''Steigen bygdebok''. Utg. Steigen kommune. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060408068}}.</ref>. Av disse nevner Schübeler i Viridarium Norvegicum at 80 slag trær og busker hadde klart seg, men noen år senere var der ikke mer enn ca. 30 igjen<ref name=":32">'Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu''. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. 1902. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070708209}}.''</ref>. Hagen ble anlagt som forsøksstasjon og gav god innsikt i hvor langt nord de diverse planteslagene kunne greie seg. Stilmessig ble hagen anlagt i datidens rådende landskapsstil med slyngende grusganger, gressplener, treplantinger og staudebed. Hagen ble raskt ganske frodig og ettersom selve hagen ikke er større enn 1160 kvadratmeter skygget etterhvert trærne ut staudene og de mindre buskene. Hagen var ifølge statsgartner [[Peter Nøvik]] et bevis på hva flid og utholdenhet kan utrette, selv om han mente at hagen i noen grad var mer oppskrytt enn den fortjente<ref name=":32" />. Særlig kjent fra hagen var den vakre Steigenliljen ''(Lilium monadelphum)'' som har sitt norske navn fra Steigen prestegård. Liljen finnes ikke i dag i prestegårdshagen, men er et vanlig innslag i hager ellers rundt om i nærområdet. Hageanlegget på prestegården bidro til at det ble anlagt hager i stor stil rundt om i distriktet, noe som nærmest var ukjent i årene før<ref>Schübeler, F.C.: ''Norges Væxtrige''. Utg. [Aschehoug]. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030548030}}.</ref>. Planter og frø kom ofte fra prestegården<ref>Gamle hager i Nord-Norge: https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf</ref>. | ||
Hagen ble holdt i god hevd fram til først på 1900-tallet, men forfalt etterhvert som arbeidsmengden til prestene økte. Dessuten ble det dårligere med arbeidskraft ettersom pliktarbeidet som husmennene hadde hatt på prestegården falt bort etterhvert som husmannsplassene ble solgt til sjøleie. Like etter andre verdenskrig ble gangveiene sådd igjen og hagen ble mer for park å regne. En granallé plantet av sogneprest Koren rundt århundreskiftet fra hovedbygningen og vestover ble hugget ned på grunn av sykdom rundt årtusenskiftet. Den hadde da en anseelig størrelse. Ny allé ble plantet istedet, men denne ble for et par år siden hugget ned av vegvesenet. | |||
Statsgartner Peter Nøvik nevner i sin bok ''Havedyrkningen i Norges nordlige egne før og nu'' fra 1902 følgende arter av trær og busker i prestegårdshagen: | |||
Abies pectinata, vanlig edelgran, et eksemplar var 4,7 meter allerede i 1898, nå skal dette være over 30 meter høyt | |||
Acer Platanoides, spisslønn (imidlertid er en kommet fram til at flere av disse har vært platanlønn, A. pseudoplatanus) | |||
Amelanchier canadensis, junisøtmispel, et eksemplar rundt 1 meter høyt | |||
Aeculus Hippocastanum, hestekastanje, høyden målt til over 5,5 meter i 1898, stod imidlertid inneklemt mellom ask og rogn | |||
Berberis vulgaris, berberis, pga. toppfrysing nådde den kun 1 meters høyde | |||
Betula odorata, vanlig bjørk, nå kjent som B. pubescens | |||
Caragana Chamlagu, C. frutescens, C. pygmea og C. aborescens, ertebusk, noen av artene trivdes bedre enn andre | |||
Cotoneaster acutifolia, blankmispel, trivdes særlig godt og var over 2 meter høy | |||
Cratageus sanguinea, pall, trivdes godt og det høyeste var 5,4 meter i 1898 | |||
Cytisus alpinus, alpegullregn, trivdes godt og blomstret rikt, høyeste eksemplar var 4 meter høyt | |||
Fraxinus excelsior og F. americana, ask, sistnevnte er imidlertid tvilsomt om er riktig, største eksemplar var 7 meter høyt | |||
Lonicera alpigena, alpeleddvedd, trivdes ikke særlig godt | |||
Lonicera coerulea, blåleddved, trivdes utmerket | |||
Lonicera tatarica, tatarleddved, flere varieteter i hagen | |||
Lonicera ciliata, må ifølge Nøvik ha vært en annen art ettersom den trivdes bedre i Steigen enn i Tyskland | |||
Picea alba, hvitgran, flotte eksemplarer og de største var 1 meter høye | |||
Potentilla fruticosa, buskmure, holdt seg godt | |||
Prunus spinosa, slåpetorn, trivdes godt de første årene, men døde plutselig, Nøvik anbefalte imidlertid denne art for Nordland | |||
Pyrus prunifolia, pæretre, var 4 meter høyt | |||
Quercus pedunculata, eik, nå delt inn i Q. robur og Q. petrea, to eksemplarer plantet i 1874, toppfrøs, men var uansett nesten 5 meter høye | |||
Ribes alpinum, alperips, hardfør og fikk modent frø | |||
Ribes aureum, gullrips, trivdes som R. alpinum | |||
Salix Caprea, vanlig selje | |||
Salix vitellina, pil, toppfrøs sterkt og hadde et stygt utseende | |||
Sambucus nigra, svarthyll, kun lav busk pga. toppfrysing | |||
Sorbus Aucuparia, vanlig rogn | |||
Sorbus hybrida, rognasal, et par flotte eksemplarer av denne arten | |||
Spirea cana og S. salicifolia, trivdes utmerket | |||
Symphoricarpos racemosus, snøbær, trivdes også utmerket | |||
Syringa vulgaris, vanlig syrin, trivdes godt, men blomstret ikke hvert år | |||
Syringa Josikaea, ungarsk syrin, var kun i 1 meters høyde, noe Nøvik mente var påfallende lite | |||
Viburnum edule, korsved, toppfryser, men holdt seg godt | |||
Foruten disse nevnes både eple- (malus domestica) og kirsebærtrær (Prunus cerasus). Epletrærne trivdes dårlig, men kirsebærtrærne trivdes bedre og hadde hatt modne bær. Stikkelsbær fantes også, men trivdes dårlig, trolig pga. feil proviens. | |||
== Et mønsterbruk == | == Et mønsterbruk == | ||
Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. | Laskestad ble drevet fram som et mønsterbruk i distriktet. En av de første enhetslåvene som er kjent fra norske prestegårder ble bygget på Laskestad i 1869 i Frederik Nikolai Jensens tid som sogneprest. Denne bestod av en underetasje i tre avdelinger og med to sidefløyer, i vest lå en storfefjøs av gråstein, i øst en småfefjøs, hestestall og hønsehus også av gråstein. Mellomrommet var grise- og gjødselhus. Over dyrerommene var det høy- og kornlåver og over mellomrommet var det treskelåve. Bygningen var 14,5 x 9,4 m i grunnflate. Underetasjen var 2,5-3 meter høy, mens overetasjen var 3,1 meter høy. Midt gjennom bygningen gikk en kjørebane. Litt før 1900 ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med en ny bygning uten fløyene med tømret fjøs og stall i første etasje og høy- og kornlåve over det. I 1938 brant imidlertid denne bygningen og ny ble da oppført, denne gang med fjøs i betong og låve i bindingsverk<ref name=":1" />. Denne bygningen står fremdeles i modernisert form. | ||