Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
(lenke) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 25 | | gnr = 25 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714. | Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend ([[Toresplassen (Hole)|Toresplassen]]) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714. | ||
Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Plasser under Stein == | == Plasser under Stein == | ||
Stein hadde flere husmannsplasser. | Stein hadde flere husmannsplasser. | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
[[Sagstua under Stein|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag. | [[Sagstua under Stein|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag. | ||
Av finske beboere på Stein nevnes i [[1685]] Henrik Henrikssen med husstand.<ref name="Opsahl & Winge 1990 p 24-25"/> To av Henriks barn arbeidet henholdsvis som hammersmed og dreng ved [[Bærum jernverk]]. | |||
== Franzefoss Bruk == | == Franzefoss Bruk == | ||
[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen | [[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen [[Lybråtan (Bærum)|Lybråtan]]. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift. | ||
== Referanser == | |||
{{Reflist|refs= | |||
<ref name="Opsahl & Winge 1990 p 24-25">Opsahl & Winge 1990:24-25.</ref> | |||
}} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Opsahl & Winge 1990}} | |||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||