Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Stein''', gårdsnr. 25 i østre Bærum, Gamle Ringeriksvei 179. Oldfunn: en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Gårdsnavnet er historisk s...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Stein (gård i Bærum)|Stein]]''' | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Stein | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Steinshøgda]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 25 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)| Gamle Ringeriksvei]] 179 | |||
| postnr = 1356 | |||
}} | |||
'''[[Stein (gård i Bærum)|Stein]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 25. Den har adresse [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)| Gamle Ringeriksvei]] 179. Gårdsnavnet er historisk skrevet ''Stein'' og ''Steen'', gammelt naturnavn med mulig navneopprinnelse etter beliggenheten nær [[Steinshøgda]] og [[Gardlaushøgda]]. | |||
== Historie == | |||
Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714. | |||
Stein leverte over 100 tonn kalk til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene Ramstad, Høvik og Østre Stabekk. Innen området som i dag utgjør Steinsskogen gravlund, er det funnet rester etter tre kalkovner. | |||
Gården ble i 1826 matrikulert med 120 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns. | Gården ble i 1826 matrikulert med 120 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns. | ||
| Linje 9: | Linje 34: | ||
Stein hadde flere husmannsplasser. | Stein hadde flere husmannsplasser. | ||
Steinsommen er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771 | '''Steinsommen''' er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771. | ||
Plassen Sollia lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839. | Plassen '''Sollia''' lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839. | ||
Plassene Øvre og Nedre Steinskogen ligger langs Ankerveien nærmere Bærums Verk. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns. | Plassene '''Øvre''' og '''Nedre Steinskogen''' ligger langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns. | ||
Sagstua ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag. | '''Sagstua''' ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag. | ||
== Franzefoss Bruk == | == Franzefoss Bruk == | ||
Franzefoss Bruk har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen Lybråtan. Sør for Fiskelaustjern er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at Anna (Vogt) Krefting «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til. | [[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen '''Lybråtan'''. Sør for '''Fiskelaustjern''' er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9341361|N|10.5456117|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9341361|N|10.5456117|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||