Steinar Schjøtt: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Steinar Schjøtt]]''' (fødd 1844 i [[Porsgrunn]], død 1920 i [[Kristiania]]) var skulemann, historikar, ordboksmann og omsetjar.  
'''[[Steinar Schjøtt]]''' (fødd 1844 i [[Porsgrunn]], død 1920 i [[Kristiania]]) var skulemann, historikar, ordboksmann og omsetjar.  


Schjøtt var døpt Stener, men fornorska med tida namnet til Steinar. Foreldra hans var sokneprest Ole Herstad Schjøtt (f. 1805, d. 1848) og Anne Jacobine fødd Olrog (f. 1803, d.1882). Han var gift med Christiane Nissen (f. 1849, d. 1948).
Schjøtt var døypt Stener, men fornorska med tida namnet til Steinar. Foreldra hans var sokneprest Ole Herstad Schjøtt (f. 1805, d. 1848) og Anne Jacobine fødd Olrog (f. 1803, d.1882). Han var gift med Christiane Nissen (f. 1849, d. 1948).


Steinar Schjøtt tok filologisk embetseksamen i 1870, var adjunkt i [[Halden]] 1874–93 og overlærar i [[Skien]] 1893–1909. Han vart tidleg målmann og gjorde på fleire område eit stort arbeid for landsmålet. Frå 1868 var han med på to stuttliva bladtiltak, [[Svein Urædd]] og [[Andvake]], og skreiv elles mykje i dei andre målblada frametter. Han skreiv fleire lærebøker i historie: ''Norigs soga'' (1879), ''Frå 1789 til vår tid'' (kom heftevis i 1880-åra), ''Lærebok i heimssoga'' (1899–1900). Bøkene kom i mange opplag og utgåver.  
Steinar Schjøtt tok filologisk embetseksamen i 1870, var adjunkt i [[Halden]] 1874–93 og overlærar i [[Skien]] 1893–1909. Han vart tidleg målmann og gjorde på fleire område eit stort arbeid for landsmålet. Frå 1868 var han med på to stuttliva bladtiltak, [[Svein Urædd]] og [[Andvake]], og skreiv elles mykje i dei andre målblada frametter. Han skreiv fleire lærebøker i historie: ''Norigs soga'' (1879), ''Frå 1789 til vår tid'' (kom heftevis i 1880-åra), ''Lærebok i heimssoga'' (1899–1900). Bøkene kom i mange opplag og utgåver.  
3

redigeringer