Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1): Forskjell mellom sideversjoner

Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1) (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 09:37

25 byte lagt til , 1. des. 2020

ingen redigeringsforklaring

Heidi Froknestad

514

redigeringer

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 '''[[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)|Steinberg]]''' er en tidligere privat embetsgard i [[Vestre Toten kommune]]. Garden ble freda i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934, nåværende [[ Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag|Toten Historielag]]. Museet driftes av [[Mjøsmuseet]].
-Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfeldt]] av selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole døde i 1762.
+Eiendommen som i dag går under navnet amtmannsgården Stenberg, var en gang en liten rydningsplass som lå oppe i den østvendte hellinga mot Mjøsa (400 m.o.h.) Plassen opptrer første gang i skriftelige kilder i 1648, da det ble utstedt en «rydningsseddel» på Stenberg, som den gangen var i Kongens eie.  Fram til 1722 var det leilendinger som drev den vesle plassen for skiftende eiere i embetsstanden, tidvis under gården Lae og seinere Sukkestad. I 1731 ble eiendommen kjøpt av den velstående sorenskriver [[Christian Sommerfelt|Christian Sommerfeldt]] av selveier Ole Nielsen. Ole ble deretter festet «til Livs fæste» som det står i kontrakta fra 1733, og seinere husmann i 1747 i kontrakt med [[David Sommerfelt|David Sommerfeldt]]. Ole døde i 1762.
-Sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] kjøpte eiendommen av søstera si, Anne Sophie Heuch, i 1791 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.
+Sorenskriver [[Friderich Andreas Sommerfelt|Fredrik Sommerfelt]] kjøpte eiendommen av søstera si, [[Anne Sophie Heuch]], i 1791 og begynte å bygge opp en embetsgard her. Nevøen, sorenskriver, seinere amtmann [[Lauritz Weidemann]] (1775-1856), overtok eiendommen i 1804. Han fikk bygd opp anlegget slik det står i dag. I tillegg til hovedbygningen, som er fra 1790-tallet, består gardsanlegget på Steinberg av 11 forskjellige hus og en 30 mål stor [[Parken på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|park i landskapsstil]]. Det ble gjort [[Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|restaureringsarbeider på låven]] i 2009.
 På andre siden av Sillongenvegen fra museumsanlegget ligger den gamle administrasjonsbygningen til [[Toten Museum]], som nå huser kafeen Ditlevines Utsikt. Bygget ble renovert til [[Grunnloven]]s 200-årsjubileum i 2014. Her står også [[Husmannsmonumentet på Steinberg|husmannsmonumentet]].