Stod Ungdomslag: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Jon Engum i Stod Ungdomslag.jpg|Stod Ungdomslag har besøk av [[Jon Engum]]; mannen med skjegg og lommeur t.h. i midten. <noinclude>Til venstre for han sitter Tine Five, som skal ha vært husflidslærer. Bakerst; nr 2 f.v. er [[Magnus O Schjei]], som senere overtok det som opprinnelig var [[Kvam handelsforening]] |Ukjent.</noinclude> Bildet er utlånt fra [[Kvam historielag]].}}</onlyinclude>

 

<onlyinclude>'''[[Stod Ungdomslag]]''' ble stiftet [[26. oktober]] [[1873]] i den delen av [[Stod kommune]] som fra [[1909]]  ble [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)|Kvam kommune]]. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i [[2002]] (?) å bli til [[Følling Ungdomslag]]. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; [[Eilert Five]] det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam]], [[Følling]], [[Egge]] og [[Stod]]. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i [[1928]] med Bergny  Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring [[17. mai]] og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro. </onlyinclude>

{{thumb høyre|Ole Kristian Forfang.jpg‎|Ole Kristian Forfang ble Ungdomslagets første redaktør i lagsavisa «Ungdommens Blad». Født 1847 på Forfon i Kvam i Stod. Landhandler og bonde. Ordfører i Stod 1892-1895. Styremedlem i [[Stod og Steinkjer Sparebank]]. Habil sanger og felespiller. Død 1908|Ukjent. Bildet er hentet fra ''Stod i fortid og nutid''.}}

I [[1896]] ble laget tilmeldt [[Inntrøndelag ungdomssamlag]], og mye tyder på at det var da laget ble omdøpt til Stod Ungdomslag. Fra da av ble det liksom mer system i foredragsvirksomheten, men om det ble høyere kvalitet på foredragene for Stod Ungdomslag sitt vedkommende er et annet spørsmål. Fra om lag [[1908]] begynte man å alternere ungdomsstevnene mellom Steinkjer, [[Levanger]] og [[Stjørdal]]. I [[1916]]-[[1918]] var ungdomsstevnene på sitt høyeste. Det ble oppsatt ekstratog og båter og det kom svært mye folk, ofte 2000 menneske og vel så det. Det var gjerne kjente talere på disse stevna, som Viggo Ulmann , biskop Wekselsen; Midttun, presten [[Harald Ophus Devold|Devold]], Løvland, ja både senior og junior, og ikke å forglemme [[Anders Hovden]]. Det gikk imidlertid ytterligere 16 år før de i 1912 meldte seg inn i «Centralforeningen»; [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]].  

I [[1919]] tegnet laget seg som livsvarig medlem [[Nord-Trøndelag historielag]] med et innskudd på 50 kroner. Stod Ungdomslag sluttet seg  seinere til Høyskolelaget, med et tilskudd på 100 kroner. I [[1931]] knyttet man laget opp mot [[Inntrøndelag skogselskap]] – som livsvarig medlem.

1 [[1963]] ble det kjøpt inn ny fane til laget. Det er omlag det samme utstyret på den nye, som på den gamle fana. Det er ellers en tradisjonell sammenheng mellom fanene, ved at han som malte den nye fana var barnebarn av han som malte den forrige, nemlig Johan Øyan, Stjørdal. Den nye fana kosta 2000 kroner, mens den gamle kosta kr 85,-. Den nye ble tatt i bruk 17. mai 1963. Litt tankevekkende er kanskje at sjøl med en prisvekst på nær 416 prosent ble de 85 kroner i 1912 ikke mer enn 438,05 kr. i 1963. I 1963 var det forfatteren, folkehøgskolelæreren, fredsaktivisten og målmannen [[Bjarne Slapgard]] som holdt festtalen.

Fra 1936, da Stod Ungdomslag gikk sammen med arbeiderlaget Mauren og Sto`teatret og fikk bygd Følling ungdomshus, som fra nå ble den nye møtestedet. Innvielsen av huset var  5. november 1936 der prologen som var skrevet også ble lest av Ole H. Langhammer. Festtalen ble framført av sogneprest [[Kaspar Flekstad]], som konsentrerte seg om ungdomsidealene. Videre var det taler av Peter H. Wanderås, Arne B. Aunan, Ole E. Noem og flere andre. Det ble servert kaffe og seinere kveldsmat etter at prologen og talene var ferdig. Senere på kvelden ble teaterstykket Til Sæters framført. Strindmoes og Hegdal sørga for musikken både til underholdning og senere til dans. Det var om lag 350 mennesker på festen.

Øvrige talere var Eilert Five og Arne Aunan som seinere skrev ned historien til «Kvam herad gjenneom hundrad år» i [[1937]] og Kne meieris historie ([[1946]]).  Ole H. Langhammer holdt talen for stifterne av laget.  

I løpet av lagets første 80 år skal det ha vært avviklet ca 7,1 møter per år – men da må en ta høyde for at det i løpet av krigsåra var full stans i tre år – slik at de 567 møtene egentlig ble til 7,36 møter per år. Fra 1923, da alle protokoller er intakte, til 1953 vet man at det ble holdt 67 fester og at det dessuten har vært avholdt 215 foredrag på lagsmøtene.   

Referat fra årsmøtet viste at laget hadde en kontantbeholdning på kr 1.190,- og at i tillegg til de 3000 kr. som var avsatt til vedlikehold av ungdomshuset, satte man av 830 kroner til ny fane.

17.mai-festene er det ungdomslaget som har ordna med gjennom alle de år. Vel har lærerne hatt noe strev med barna, men selve festen har ungdomslaget hatt ansvaret med for å organisere fest og taler for dagen. 17. mai [[1945]] ble det holdt frihetsfest. «Råen, Kirknes og Sunde» åpna med norsk musikk. De spilte også til underholdning og til slutt til dans. ''Ja, vi elsker dette landet'' ble lest av Peter A. Rømo. Olav Rømo, som styrte festen, snakka om kvinner og menn som på forskjellig vis hadde kommet bort under krigen. Festtalen ble holdt av sogneprest [[Ola Lynum]]. Det var korsang av [[Sunnan mannskor]] og Olav Rømo leste dikt av [[Nordahl Grieg]]. Teaterstykket «Stølshelg» ble framført, og som avslutning sang man «Gud signe vårt dyre fedreland».

 

== Aktivt ungdomslag ==

I etterkrigsåra har drøftingene, foredraga og annen virksomhet slett ikke stått tilbake for det laget utviste i mellomkrigsåra. Man har diskutert alkoholsjenkinga på [[Grand hotell]] i Steinkjer (hotellet var eid og drevet av [[BUL]]), men også om hvorvidt ungdom som arbeider heime skal ha full lønn for det, om idrett og om å gå til innkjøp av et plantefelt. Folkeviseleik og dans har også lagt beslag på store deler av aktivitetsplanene i laget. Men Ungdomslaget arrangerte også organisasjonskurs, da med instruktører fra Inntrøndelag ungdomssamlag. Mange husker nok kurset «Møteledelse» der svært mange har fått sin første prøve på området.

Ut på 1960-tallet kom kunnskapskonkurransene til å prege aktiviteten til ungdomslaga på [[Innherred]]. Det har vært mange slike internt i laget, men også utenfor har laget kommet bra fra det. I åra [[1960]] - [[1965]] ble det arrangert kretsmesterskap, der ei av de siste konkurransene ble avviklet på [[Følling Ungdsomshus]] i regi av Stod Ungdomslag med deltakelse av [[U. L. Framtid]], [[Bondeungdomslaget Steinkjer]], [[U. L. Andvake]] og [[Jådåren Ungdomslag]], der sistnevnte vant.

Morten Sem styrte festen som ble åpna med sangen Gud signe Noregs land. «Råens» sørga for musikken. Det ble så servert middag, som var Innherredssodd med is til dessert. Ca 250 satt til bords. [[Tor Helle]], formann i Noregs Ungdomslag holdt festtalen. Så leste Magnhild Hus opp prologen, som var skrevet av Ivar Wanderås. [[Bodvar Tømmerås]] hilste fra ungdomssamlaget, som ga laget en vimpel som et minne om dette jubileet og festen. Osvald Haugbotten hilste fra [[Forr Ungdomslag]] og ønsket til lykke med 90-årsdagen. Guttorm Kleivi holdt en tale for de som gjennom åra hadde vært så lettspurte til å underholde på møtene. Festen slutta med Fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland».

I tiårsperioden fra 1963 har laget arbeidet i samme retning som før; mye allsang og opplesning fra gode bøker, ''Ungdommens Blad'' er skrevet og lest på de fleste møtene. Det har nok vært noe mindre foredrag; det er heller blitt arbeidet mer med studiearbeid og konkurranser, både internt og mot flere andre lag. Knut Helle som på den tida var formann i Noregs Ungdomslag holdte blant annet foredrag om lagsarbeidet.

Den [[16. mars]] [[1965]] hadde styra for de tre ungdomslaga i tidligere Kvam kommune møte på Kvam. Det var [[Maiblomsten (ungdomslag)|Maiblomsten]] i Øvre Kvam. [[Kvam U. L.]] for Flekstad krets og Stod U. L. for Følling. Møtet skulle drøfte ordninga med 17.maifeiringa i Kvam etter at man nå var kommet med i storkommunen [[Steinkjer]].

14., 15. og 16. april 1965 var det formannskurs og ungdomsting på Grand Hotell, Steinkjer. Lagsformannen møtte, og la fram det som laget arbeidet med. På tinget var det også tale om å skaffe midler til en bauta over [[Ole Vig]], som samlaget ville reise i Stjørdal.