Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
gjør om litt på ingressen
Ingen redigeringsforklaring |
(gjør om litt på ingressen) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|HF1431a.jpg|Stokkebåten fra Gjerdingen på Hadeland Folkemuseum.|[[Kari-Mette Avtjern]]}} | |||
'''[[Stokkebåt fra Gjerdingen|Stokkebåten fra Gjerdingen]]''' i [[Oslomarka]] er tatt vare på ved [[Hadeland Folkemuseum]]. Den er museets eneste [[stokkebåt]], men til gjengjeld er den spesiell. For det første er den laget av et grantre, mens de fleste andre stokkebåter er laget av andre treslag. For det andre er det knyttet et sagn vedrørende finneinnvandringen til denne båten. | |||
Stokkebåten regnes som den eldste og opprinnelig båttypen. Den har som oftest blitt brukt i mindre innsjøer, til fiske, jakt og til å ferdes over kortere avstander. Stokkebåtene i innlandet i Norge er ofte funnet på bunnen ved lav vannstand i elver og innsjøer. Flere er funnet fylt med stein, altså senket med vilje. De fikk lengre levetid ved å senkes i vann, enn ved å ligge på land. Mange av dem ble liggende slik etter at de gikk ut av bruk. Dette er en av årsakene til at selv svært gamle stokkebåter fortsatt er bevart, og skjult. | Stokkebåter er uthulede trestokker, og disse har vært brukt fra steinalderen og helt opp mot 1900. Stokkebåten regnes som den eldste og opprinnelig båttypen. Den har som oftest blitt brukt i mindre innsjøer, til fiske, jakt og til å ferdes over kortere avstander. Stokkebåtene i innlandet i Norge er ofte funnet på bunnen ved lav vannstand i elver og innsjøer. Flere er funnet fylt med stein, altså senket med vilje. De fikk lengre levetid ved å senkes i vann, enn ved å ligge på land. Mange av dem ble liggende slik etter at de gikk ut av bruk. Dette er en av årsakene til at selv svært gamle stokkebåter fortsatt er bevart, og skjult. | ||
Båtene er funnet spredt rundt i ulike deler av landet, men de fleste er funnet i [[Finnskogene]], mellom Glomma og riksgrensen, opp til Elverum. Stokkebåter kan være ustabile farkoster. Det er flere historier om at de har kantret. På båten som museet eier er det hull på sidene. Disse har vært brukt til å feste «utliggere», dvs. en stokk, halvkløyving eller bord langs siden som skulle stabilisere båten. | Båtene er funnet spredt rundt i ulike deler av landet, men de fleste er funnet i [[Finnskogene]], mellom [[Glomma]] og riksgrensen, opp til [[Elverum]]. Stokkebåter kan være ustabile farkoster. Det er flere historier om at de har kantret. På båten som museet eier er det hull på sidene. Disse har vært brukt til å feste «utliggere», dvs. en stokk, halvkløyving eller bord langs siden som skulle stabilisere båten. | ||
På innsiden sees spor av at båten er brent. På samme måte som en brente enden på skigardstaur som skulle slås ned i jorda, ble stokkebåtene brent. Den brente overflaten fungerer som en impregnering, og forlenger levetiden. Dessuten mente man at brent tre ikke sprekker så lett. | På innsiden sees spor av at båten er brent. På samme måte som en brente enden på skigardstaur som skulle slås ned i jorda, ble stokkebåtene brent. Den brente overflaten fungerer som en impregnering, og forlenger levetiden. Dessuten mente man at brent tre ikke sprekker så lett. | ||
Museumskatalogen forteller at stokkebåten er laget av en furustokk. Men med nærmere undersøkelse | Museumskatalogen forteller at stokkebåten er laget av en furustokk. Men med nærmere undersøkelse viser det seg at museets stokkebåt er laget av gran. Furu er det vanligste emnetreet i det norske stokkebåtmaterialet. Furu er mer bestandig mot råte og gjennomgående mer kvistfri enn gran. Mens gran er et treslag med mer spenst i treverket. Ved gjennomgang av de antikvariske bygningene på friluftsmuseet på Hadeland har en også sett at flere bygninger enn antatt er laftet av gran, i stedet for furu. | ||
Utformingen og størrelsen på båten på Hadeland Folkemuseum tyder på at den er laget etter finsk båtbyggertradisjon. Det stemmer overens med sagnet om denne båten. Kan stokkebåten være en svært få bevarte gjenstander etter finneinnvandringen på Hadeland? | Utformingen og størrelsen på båten på Hadeland Folkemuseum tyder på at den er laget etter finsk båtbyggertradisjon. Det stemmer overens med sagnet om denne båten. Kan stokkebåten være en svært få bevarte gjenstander etter finneinnvandringen på Hadeland? | ||
{{thumb|HF1431b.jpg|Stokkebåt fra Gjerdingen, detalj.|Kari-Mette Avtjern}} | |||
== Sagnet om finnen == | == Sagnet om finnen == | ||
Det blir fortalt at det var finnen Lars Poulsøn og sønnen Nils som brukte denne båten til fiske på vannet Gjerdingen på midten av 1600-tallet. Gjerdingen ligger sør i Lunner kommune, i Oslomarka. | Det blir fortalt at det var finnen Lars Poulsøn og sønnen Nils som brukte denne båten til fiske på vannet Gjerdingen på midten av 1600-tallet. Gjerdingen ligger sør i [[Lunner kommune]], i Oslomarka. | ||
Lars Poulsøn kom fra Finland via Sverige, under den såkalte finneinnvandringen. Han ryddet seg en gård ved Gjerdingen, og bodde der med familien. | Lars Poulsøn kom fra Finland via Sverige, under den såkalte finneinnvandringen. Han ryddet seg en gård ved Gjerdingen, og bodde der med familien. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
[[Kategori:Lunner kommune]] | [[Kategori:Lunner kommune]] | ||
[[Kategori:Stokkebåter]] | |||
{{bm}} | |||