Storbrannen i Østmarka i 1889: Forskjell mellom sideversjoner

I '''[[Storbrannen i Østmarka i 1889]]''' gikk over 6000 mål skog med. Likeledes brant gården «Godheim» opp i Østmarkas største skogbrann.  

Brannen oppsto l. juli 1889 på sydvestsiden av [[Langvann (Oslo)|Langvann]]. Det var den 18 år gamle Christian Kristoffersen (Myhre) som oppdaget brannen. Han var som gårdsgutt på [[Øvre Gjersrud]] på hesteleting i [[Østmarka]]. Han varslet straks folk, men ble selv mistenkt for å ha forårsaket brannen og satt 3 dager i arrest hos lensmannen i [[Lørenskog]]. Tross sterk vind og tørke ble  brannen stanset mellom Langvann og Trollvann og brannmannskapet dro hjem.  

3. juli blusset brannen opp igjen og da det fremdeles blåste sterkt, ble militær hjelp tilkalt. Hans Didriksen, 23 år og bror av Julius Didriksen, Nordre Skogen, kom sammen med sin avdeling fra [[Gardermoen]] med tog til [[Bryn stasjon]] og tok seg frem gjennom Østmarka via «Øgården» til brannstedet. Brannen bredte seg med stor fart syd- og syd-vestover; tok med seg Dølerudåsen og Gjersrudleiken (Fugleleiken) og raste videre gjennom Stensrudskogen. Militære som hadde leir ved Lille Stensrud hugget gate i skogen der hvor nåværende Hanoavei går og klarte å stanse ilden på den kanten. Da gaten var hugget ble den nye veien til Hanoa anlagt i denne snart etter.

Olaus Lauritz Hansen, Søndre Skogen, som den gang var husmann på Lie fortalte at da varmen rundet Sølvdobla på sydsiden ble det tent på langs jordekantene ved «Langbråten» og «Skogen». Motvarmen reddet sikkert disse stedene.  

Da ilden hadde passert Gjersrudleiken så det ut til å være sjanse for å hindre at den nådde Sørliåsen, men i den sterke vinden danset ildflak i luften over til «Godheim» hvor alle hus brant ned unntatt «Se-Op» hvilestue.  

{{aktuell historie}}