Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Historisk oversikt: første sendemann
(→Historisk oversikt: UKs anerkjennelse av Norge i 1905) |
m (→Historisk oversikt: første sendemann) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Norges bånd til Skottland og England har vært sterke siden [[vikingtiden]]. Vikingtidens start legges gjerne til [[792]], da vikinger plyndret det engelske klosteret på Lindisfarne. Nordmenn og dansker slo seg ned i England, og var en viktig maktfaktor inntil [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge i [[1066]]. Det kom impulser fra England til Norge, både gjennom nordmenn som vendte hjem og engelske håndverkere og geistlige som kom til Norge. Skottland tok over deler av [[Norgesveldet]] i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på [[Orknøyene]], ser man tydelige spor etter den norske perioden. | Norges bånd til Skottland og England har vært sterke siden [[vikingtiden]]. Vikingtidens start legges gjerne til [[792]], da vikinger plyndret det engelske klosteret på Lindisfarne. Nordmenn og dansker slo seg ned i England, og var en viktig maktfaktor inntil [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge i [[1066]]. Det kom impulser fra England til Norge, både gjennom nordmenn som vendte hjem og engelske håndverkere og geistlige som kom til Norge. Skottland tok over deler av [[Norgesveldet]] i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på [[Orknøyene]], ser man tydelige spor etter den norske perioden. | ||
På [[1900-tallet]] ble båndene mellom landene ytterligere styrket. Den første kongen i det selvstendige Norge, [[Haakon VII]], sto det britiske kongehuset nær. Alexandra av Storbritannia var hans fars søster, og hans giftet seg med sin kusine [[Maud av Norge|Maud av Storbritannia]]. Etter unionsoppløsningen anerkjente Storbritannia Norge diplomatisk som tredje land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland og Belgia. | På [[1900-tallet]] ble båndene mellom landene ytterligere styrket. Den første kongen i det selvstendige Norge, [[Haakon VII]], sto det britiske kongehuset nær. Alexandra av Storbritannia var hans fars søster, og hans giftet seg med sin kusine [[Maud av Norge|Maud av Storbritannia]]. Etter unionsoppløsningen anerkjente Storbritannia Norge diplomatisk som tredje land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland og Belgia. Det var det første landet med en diplomatisk sendemann til Norge, Sir Arthur Herbert (1855-1921). | ||
Under [[første verdenskrig]] var Norge nøytralt, men helte sterkt mot alliert side. Da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det Storbritannia som tok imot konge og regjering, og den norske eksil-regjeringen hadde sitt sete i London gjennom alle krigsårene. | Under [[første verdenskrig]] var Norge nøytralt, men helte sterkt mot alliert side. Da [[andre verdenskrig]] brøt ut var det Storbritannia som tok imot konge og regjering, og den norske eksil-regjeringen hadde sitt sete i London gjennom alle krigsårene. | ||