Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: '''Store STabekk''' gårdsnr. 13 i østre Bærum, Gamle Drammensvei 80. Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I middelalderen hørte g...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store | '''[[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 13. Den har adresse [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 80. Den er en av [[Stabekk (gårder i Bærum)|Stabekkgårdene]]. | ||
Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I middelalderen hørte gården under Hovedøya kloster, pantsatt som krongods til Gabriel Marselis i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. | == Historie == | ||
Oldfunn: emne til skafthulløks av bergarten diabas. I [[middelalderen]] hørte gården under [[Hovedøya kloster]], pantsatt som [[krongods]] til [[Gabriel Marselis]] i 1661; senere mange eierskifter. Våningshus og låve er fra ca 1670. I 1826 ble Store Stabekk matrikulert med 180 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. | |||
Bærums første ordfører, rentier Elias Smith, eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat Henrik Homan kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner Peter Lorange. Store Stabekk har senere vært i familien | Bærums første ordfører, rentier [[Elias Smith]], eide Store Stabekk 1834–45, i tillegg til andre Stabekk-gårder og gårdsparter. Advokat [[Henrik Homan]] kjøpte Store Stabekk i 1874 og solgte samme dag det meste av gården til gartner [[Peter Lorange]]. Store Stabekk har senere vært i familien [[Lorange]]s eie. | ||
Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. | Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med bl.a. 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser. Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, «Grossbatterie Bertha» på Lorangejordet, nær dagens veikryss Skogveien–Krokvolden–Egers vei. Bærum kommune eksproprierte området etter krigen og la det ut til boliger. | ||
Store deler av gården er utparsellert til boliger og andre formål. Lorangedammen lå der Stabekk bo- og behandlingshjem og Stabekk barnehage kom i 1986 og Hospice Stabekk i 2001. På blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren Jens Book- | Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982. Den flotte hovedbygningen har vernestatus. Utlåven på andre siden av den «nye» Gamle Drammensvei er, sammen med Øverlandslaet ved [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]], de eneste bevarte utlåver i Østre Bærum. Forlengelsen av utlåven er opprinnelig en tidligere brakke fra [[Grini fangeleir]]. | ||
Store deler av gården er utparsellert til boliger og andre formål. Lorangedammen lå der [[Stabekk bo- og behandlingshjem]] og Stabekk barnehage kom i 1986 og [[Hospice Stabekk]] i 2001. På blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren [[Jens Book-Jenssen]] opp. Gartneriet ble nedlagt i 1984. | |||
== Plasser og bruk under Store Stabekk == | == Plasser og bruk under Store Stabekk == | ||
Linje 13: | Linje 16: | ||
Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll. | Under Store Stabekk lå plassene og brukene Smedstua, Granvolden, Blomsterhøi og Myrvoll. | ||
Smedstua, bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. | '''Smedstua''', bruksnr. 4 og 20, er senere kalt Ingersholm og Sno, i dag Gamle Drammensvei 92. | ||
Granvolden, bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83. | '''Granvolden''', bruksnr 6, er også kalt Stabekkbråtan, Øvrebråtan og Linderud, i dag Gamle Drammensvei 81 og 83. | ||
Blomsterhøi, bruksnr. 10, er i dag Gamle Drammensvei 65. | '''Blomsterhøi''', bruksnr. 10, er i dag Gamle Drammensvei 65. | ||
Myrvoll, bruksnr. 5, lå mellom Drammensveien og Holtekilen, i dag Bjerkealléen 33c og d, like vest for Strand. Brødrene Johan og Rudolf Keyser kjøpte eiendommen som landsted i 1862. Senere flere eierskifter; kjøpt av skipsreder Chr. Christensen i 1915 og utparsellert | '''Myrvoll''', bruksnr. 5, lå mellom Drammensveien og [[Holtekilen]], i dag [[Bjerkealléen]] 33c og d, like vest for [[Strand restaurant (Bærum)|Strand]]. Brødrene Johan og Rudolf Keyser kjøpte eiendommen som landsted i 1862. Senere flere eierskifter; kjøpt av skipsreder Chr. Christensen i 1915 og utparsellert til boliger. | ||
Advokat Henrik Homan beholdt i 1874 husmannsplassen Strandbakken og eiendommen AS Strand, der han bygde seg en sommerbolig. Homan solgte i 1923 33 dekar til Bærum kommune, som utviklet stedet til Strand restaurant og Strandparken, også kalt Stabekkstranda. Parken har flere skulpturer av | Advokat Henrik Homan beholdt i 1874 husmannsplassen '''Strandbakken''' og eiendommen AS Strand, der han bygde seg en sommerbolig. Homan solgte i 1923 33 dekar til Bærum kommune, som utviklet stedet til [[Strand restaurant (Bærum)|Strand restaurant]] og Strandparken, også kalt Stabekkstranda. Parken har flere skulpturer av [[Joseph Grimeland]]. Bautasteinen nær restauranten ble satt opp til Homans 50-årsdag 2. mai 1924. Runeteksten betyr, lest ovenfra: «Staar til Dovre falder», og nedentil: «Henrik Homan satte stenen». | ||
Strand ble kjøpt av Bærum kommune for inntekter av driften av Stabekk kino. I forbudstiden var Strand kjent som et smuglerrede. | Strand ble kjøpt av Bærum kommune for inntekter av driften av [[Stabekk kino]]. I [[forbudstiden]] var Strand kjent som et smuglerrede. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9056367|N|10.5886495|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9056367|N|10.5886495|Ø}} |