Storfosen: Forskjell mellom sideversjoner

1 904 byte lagt til ,  8. jan. 2020
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      =  
| målform      =  
Linje 23: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Storfosen]]''' eller '''Storfosen gods''' er en storgård i [[Ørland kommune]] i [[Trøndelag]], på øya [[Storfosna]] utenfor [[Fosenhalvøya]] nord for innløpet til [[Trondheimsfjorden]].  
{{thumb|Storfosen2.png|Flyfoto av gårdsbygningene, meieriet nederst i bildet.|[[Museet Kystens Arv]]}}
'''[[Storfosen]]''' eller '''Storfosen gods''' er en storgård i [[Ørland kommune]] i [[Trøndelag]], på øya [[Storfosna]] utenfor [[Fosenhalvøya]] nord for innløpet til [[Trondheimsfjorden]]. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.


== Eiere ==
Gården er kjent fra 1100-tallet og skal ha vært eid av Ivar Horte, som var en av [[Magnus Erlingsson]]s høvdinger og som falt i [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]]. Kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] kan ha overlatt den til Kol Isaksson (død 1181), og under [[Håkon IV Håkonsson]] var gården en [[kongsgård]] hvor kongen bygget en kirke.
Gården er kjent fra 1100-tallet og skal ha vært eid av Ivar Horte, som var en av [[Magnus Erlingsson]]s høvdinger og som falt i [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]]. Kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] kan ha overlatt den til Kol Isaksson (død 1181), og under [[Håkon IV Håkonsson]] var gården en [[kongsgård]] hvor kongen bygget en kirke.


Linje 31: Linje 32:
Etter fru Ingerds død gikk gården med forleninger til svigersønnen [[Nils Lykke]]. Gården var krongods til den i 1574 ble makeskiftet bort til den danske adelsmannen [[Hans Ovesen Rød]].
Etter fru Ingerds død gikk gården med forleninger til svigersønnen [[Nils Lykke]]. Gården var krongods til den i 1574 ble makeskiftet bort til den danske adelsmannen [[Hans Ovesen Rød]].


[[Jens Bjelke]] hadde fra 1617 Storfosen som et «fritt brugelig pant» fra lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] og fikk skjøte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død arvet den eldste datteren Dorothea Storfosen.  
[[Jens Bjelke]] hadde fra 1617 Storfosen som et «fritt brugelig pant» fra lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] og fikk skjøte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død arvet den eldste datteren Dorothea Storfosen. Godseen gikk videre til hennes eldre bror [[Ove Bjelke]] som også satt på blant annet Austrått og sto for byggingen av borgen der.


I 1648 var hovedgårdstaksten for gården 10 spann eller 20 [[Leksikon:Våg|våger]] fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggende [[leilending]]sgodset var på 73 thk. Leilendingsgodset besto av 21 gårder med minimum 35 leilendinger. Alle gårdene lå i Ørland hovedsogn, i de to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardene lå spredt øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
I 1704 ble godset kjøpt av amtmann [[Ove Sørensen Schjelderup]] i [[Nordlands amt]]. Han fikk dispensasjon fra boplikten og bodde det meste i Bodø til han gikk av i 1751 og bodde da Storfosen fram til han døde i 1756, deretter satt enken Christiane Munch med godset til sin død i 1760.


I 1760 kjøpte oberstløytnant Lars Nannestad (1695–1766) godset som var i hans etterslekt fram til 1830.
I 1760 kjøpte oberstløytnant Lars Nannestad (1695–1766) godset som var i hans etterslekt fram til 1830. I 1920-årene ble [[husmannsplass]]ene solgt ut til oppsitterne og hadde gården ulike eier, og ble blant andre kjøpt i 1933 av offiseren, forretningsmannen og [[Nasjonal Samling|NS]]-poitikeren  [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]] for 55 000 kr (2020= ca 2,3 millioner). Sammen med sin hustru og fem døtre opparbeidet han den falleferdige gården til et mønsterbruk med 200 kyr og produksjon av frukt og grønnsaker. Han dyret opp 400 dekar jord og anla et skikkelig gartneri.  


Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.
Etter [[andre verdenskrig]] ble gården fram til 1958 eid av Andreas Norborg, og i denne tiden ble mange gårder fradelt og solgt som selveierbruk. I 1958 til 1968 var det eid av brødrene Peter og Arne Elvrum, og ble da kjøpt av major Erland Skattem, og gården ble drevet videre av hans sønn Dag Skattem fram til 2011. Gården ble etter et årelang godkjenningsprosess overtatt i 2014 av eiendomsinvestor Øyvind Christensen gjennom aksjeselskapet Storfosen Gods AS etter at han hadde kjøpt den tre år tidligere for 13,2 millioner kroner.
 
== Størrelse ==
I 1648 var hovedgårdstaksten for gården 10 spann eller 20 [[Leksikon:Våg|våger]] fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggende [[leilending]]sgodset var på 73 thk. Leilendingsgodset besto av 21 gårder med minimum 35 leilendinger. Alle gårdene lå i Ørland hovedsogn, i de to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gårdene lå spredt på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
 
== Bygninger ==
Både fjøs og hovedbygningen har brent, i 1972 brant fjøset og i 1981 ble den tidligere hovedbygningen ødelagt av en brann, Denne hadde en svært gammel hovedfløy og to sidefløyer fra rundt 1775. Etter brannen ble hovedbygningen erstattet av en stor, moderne bygning.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 50: Linje 57:
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Kongsgarder]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer