Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Løvebakken Stortinget 2006.jpg|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Løvebakken Stortinget 2006.jpg|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.|Stig Rune Pedersen}} | ||
'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble | '''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble [[parlamentarisme]]n innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | ||
== Møtehyppighet == | |||
Fra 1814 var valgperioden for stortingsrepresentantene tre år, og de møttes da i utgangspunktet bare en gang, i en sesjon som bare skulle vare i tre måneder. Arbeidsmengden gjorde imidlertid at sesjonene ble lengre. | |||
I 1854 ble årlige storting diskutert, ikke bare på grunn av arbeidsmengden, men også for å styrke Stortingets innflytelse på regjeringens arbeid. I 1857 fremmet [[Johan Sverdrup]] sammen med broren et grunnlovsforslag om årlige storting, skrevet av vararepresentanten [[Hartvig Nissen]]. Dette ble henlagt i 1860, men fremmet igjen i 1863 og vedtatt. Kongen nektet imidlertid å sanksjonere vedtaket. Saken kom oppigjen og ble vedtatt i 1869. | |||
Fra 1. februar 1871 har Stortinget hatt årlige sesjoner, og med dette kunne også årlige statsbudssjetter bli innført. Årlige sesjoner ga også Stortinget muligheter til å innskrenke regjeringens bruk av midlertidige bestemmelser. | |||
==Møtesteder== | ==Møtesteder== | ||
{{thumb|C22377 Storthingssalen 1814-1854.jpg|Stortingssalen fra 1814 til 1854, nå på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Olve Utne]]|2008}} | |||
{{utdypende artikkel|Stortingsbygningen}} | {{utdypende artikkel|Stortingsbygningen}} | ||
| Linje 10: | Linje 17: | ||
Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | ||
Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | ||
==Representanttall== | ==Representanttall== | ||
| Linje 50: | Linje 57: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/arlige-storting/ «Årlige Storting»], om møtehyppighet på Stotingets hjemmeside | |||
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside | * [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside | ||
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside | * [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside | ||