Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Løvebakken Stortinget 2006.jpg|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Løvebakken Stortinget 2006.jpg|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.|Stig Rune Pedersen}} | ||
'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble [[parlamentarisme]]n innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | '''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble [[parlamentarisme]]n innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | ||
== Møtehyppighet == | |||
Fra 1814 var valgperioden for stortingsrepresentantene tre år, og de møttes da i utgangspunktet bare en gang, i en sesjon som bare skulle vare i tre måneder. Arbeidsmengden gjorde imidlertid at sesjonene ble lengre. | |||
I 1854 ble årlige storting diskutert, ikke bare på grunn av arbeidsmengden, men også for å styrke Stortingets innflytelse på regjeringens arbeid. I 1857 fremmet [[Johan Sverdrup]] sammen med broren et grunnlovsforslag om årlige storting, skrevet av vararepresentanten [[Hartvig Nissen]]. Dette ble henlagt i 1860, men fremmet igjen i 1863 og vedtatt. Kongen nektet imidlertid å sanksjonere vedtaket. Saken kom oppigjen og ble vedtatt i 1869. | |||
Fra 1. februar 1871 har Stortinget hatt årlige sesjoner, og med dette kunne også årlige statsbudssjetter bli innført. Årlige sesjoner ga også Stortinget muligheter til å innskrenke regjeringens bruk av midlertidige bestemmelser. | |||
==Møtesteder== | ==Møtesteder== | ||